Tag arkiv: økonomi

Ikke søk om for mange kredittkort!

Luksusfellen er et program på TV3 som belyser enkelte nordmenns (u)vaner hva angår personlig økonomi. Og kredittkort er en av tingene som ofte kommer opp som stikkord når siviløkonom Hallgeir skal gå igjennom ubetalte regninger og gjeld. For det er slik at nordmenn er i en klasse for seg selv når det gjelder å benytte seg av penger de egentlig ikke innehar. Kredittkort er en måte å skaffe slike midler på.

Den gyldne regel når det kommer til kredittkort er å ikke søke om for mange. Du vil etter hvert slite med å betjene alle mulige nedbetalingsplaner, og meldinger fra inkassobyråer er kanskje ikke så langt unna. Da kan det være greit å ha ett eller to kredittkort å klare seg med slik at du i hvert fall har nogenlunde kontroll.

Vi anbefaler for øvrig å ha to stk kredittkort, i og med at det er utrolig praktisk når du skal ut og reise. Dette fordi at mange banker er ganske ustabile i ferieperiodene, noe som igjen betyr at du kan stå i fare for å ikke ha dekning på kortet når du er i utlandet. Det er et stort antall mennesker som har måttet finne merkelige metoder å finansiere deler av ferien sin på nettopp fordi banken har vært utilgjengelig.

Når det kommer til hvilke kredittkort du bør søke om, så er det egentlig ganske enkelt og greit her på Lane.no. På forsiden vår har vi til en hver tid oppdatert med det beste kredittkortet som finnes på markedet allerede. Lav rente – og ingen rente på regninger du tilbakebetaler i tide, seriøs og sikker bank i tillegg til et fint utseende på kortet. Alt dette får du ved å klikke deg inn på hovedsiden og trykke på bildet det står «Søk kredittkort her» på.

Vi er opptatt av å ta vare på våre besøkende, og vil neppe tilby lån eller kredittkort med skyhøye renter som du vil slite med. Men det er viktig at du bruker sunn fornuft og husker på at du ikke skal låne mer penger enn det du vil ha mulighet til å betale innenfor de tidsrammene som blir gitt i låneavtalen/kredittkortavtalen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Toppmøte skal koordinere kriseinnsats

I går kom det bud om at den tyske økonomien teknisk sett er i resesjon, det vil si at den har trukket sammen seg i to kvartal i strekk nå.

I dag kom samme melding først fra Italia og så fra hele Euro-sonen, de 15 landene, som er med i euro-samarbeidet. De er samlet sett i resesjon.

Økonomien er ikke bare gått i stå, det går direkte tilbake. Ledigheten i USA er fortsatt stigende, og antallet tvangsauksjoner i finanskrisens hjemland er fortsatt høyt. Og i Kina er industriveksten den laveste i 7 år.

Men i morgen møtes 20 av verdens største økonomier i Washington, for blant annet å diskutere regulering av de finansielle markedene. Og det er et tema, som er stor uenighet om.

Uenighet er det til gjengjeld ikke om at det skal gang i verdensøkonomien igjen, men problemet er hvordan. En rekke av landene har stort underskudd på statsbudsjettet, blant annet USA, så hvor skal pengene komme fra?

Reguleringen, eller mangel på samme, av de finansielle markedene blir også diskutert i morgen. Men det vil neppe være samme enighet om det temaet som det er omkring en stimulering av verdensøkonomien.

Allerede i går uttalte den avgående amerikanske presidenten, George W. Bush at han ikke vil ha mer regjering og dermed regulering, men mer intelligent regjering. Det skal ikke diskuteres en gjenoppfinnelse av frimarkedssystemet.

Den holdningen deler han imidlertid ikke med de europeiske lederne, som vil ha reformer og mer regulering av finansmarkedene.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skjevhet i amerikansk økonomi øker arbeidsløsheten

Det har bare vært reallønnsstigninger til de aller rikeste amerikanerne de siste 20 årene. Så de vanlige amerikanerne har måtte finansiere økte velstand med lån, mens toppen har skummet fløten. Det straffer seg, og ledigheten stiger i USA.

Den amerikanske ledigheten tok i siste uke enda et rykk oppover, og ligger dermed på 6,1 prosent.

Den amerikanske finanskrisen setter altså sine tydelige spor, selv om President Bush i forbindelse med de nye ledighettallene uttalte at den amerikanske økonomien grunnleggende sett var sterk, mens det var arbeidsmarkedet, som var svekket.

Få dager etter ble de to realkredittgigantene Fannie Mae og Freddie Mac nasjonalisert, som konsekvens av finanskrisen, og et tydelig tegn på at det er ubalanse i den amerikanske økonomien.

Så er den amerikanske ledigheten alene påvirket av finanskrisen, eller er det dypereliggende årsaker til utviklingen på det amerikanske arbeidsmarkedet? Intervju med Kristian Weise, LOs internasjonale rådgir.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

EU – Europas økonomi går i stå

Redningspakke greier ikke fortsatt nedtur

Den knapp en måned gamle garantipakke for banksektoren, som skulle øke kundenes tillit til bankene og tilliten bankene imellom, kan ikke løse sektorens problemer, hvis den økonomiske nedturen her forverres.

Det skriver dagsavisen Børsen.

En voldsom økonomisk utmattning risikerer å skape en såkalt solvenskrise, som man allerede har sett det andre stedene i Europa, blant annet i Storbritannia.

I så fall blir det nødvendig med en ny redningsplan, opplyser kilder i Nationalbanken og Erhvervs-og Økonomiministeriet.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Gjeld

Gjeld er økonomisk skyld, i visse forbindelser enhver formuerettslig forpliktelse, men i alminnelighet bare forpliktelser som går ut på å betale penger. For gjelden utstedes ofte gjeldsbrev eller annet dokument.
Renter

Skyldneren plikter som hovedregel ikke å betale renter mens gjeldsforholdet består, med mindre det er særskilt avtalt (f.eks. i låneforhold). Oversittes betalingstiden, må derimot skyldner svare rente (kalt forsinkelsesrente eller morarente) etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. des. 1976. Forsinkelsesrenten begynner å løpe etter en på forhånd fastsatt forfallsdag, eller en måned etter skriftlig krav om betaling.
Deponering

Ved deponeringsloven av 17. feb. 1939 er det gitt regler om deponering i gjeldsforhold. Dersom den som skylder penger eller verdipapirer ikke får oppfylt sin forpliktelse på grunn av fordringshaverens forhold, kan han bli fri for sin forpliktelse ved å deponere det han skylder i Norges Bank i samsvar med lovens regler.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Økonomisere

Økonomisere. Det «å økonomisere», dvs. oppnå et bestemt mål med den minst mulige innsats; dette er et grunnleggende prinsipp i økonomisk virksomhet, også kalt de minste midlers lov.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Økonomi – studium

økonomi – studium. Vitenskapelig studium av økonomiske forhold (tidligere kalt økonomikk)

.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Økonomisk antropologi

I økonomisk antropologi har man bl.a. studert fenomenet penger i før-kapitalistiske («primitive», «tradisjonelle») økonomiske systemer, både historisk og i ulike samfunn i vår tid. I slike økonomier kan penger være fraværende, som i byttehandel. Ved mer komplekse transaksjoner oppstår behovet for et hjelpemiddel som penger. Hvis penger kun brukes til helt avgrensede formål eller transaksjoner, kalles de spesialpenger (special purpose money).

Penger kan ha en eller flere av de følgende funksjoner:

1) Byttemiddel, som f.eks. når en tjeneste betales med penger som igjen kan kjøpe en annen tjeneste eller vare.
2) Standard verdimål, dvs. en fellesverdi som andre varer eller ytelser kan måles i forhold til. I forskjellige samfunn har ulike gjenstander hatt en slik funksjon; hos nordvestkystindianerne i Nord-Amerika var det tepper av ullgeithår, hos noen grupper på Ny-Guinea var det saltbarrer.
3) Betalingsmiddel, som når man betaler for noe uten å motta noe selv, f.eks. når man betaler en erstatning for tap av liv eller gjenstander eller når man gjør opp for en bot.
4) Det har også vært vanlig at penger kan tjene som verdioppbevaring. Hvis penger har alle de tre første nevnte funksjonene på samme tid (som papirpenger hos oss), snakker man om universalpenger (general purpose money). I mange samfunn kan man finne at én type gjenstand er verdimål (f.eks. en særlig type messingstenger), mens noe annet fungerer som byttemiddel (f.eks. kveg).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Lavkonjunktur

Store fester etterfølges alltid av fyllesyke. Denne gangen tok festen helt av og «hangoveren» blir desto verre. Omtalen av ordet lavkonjunktur er sørlig sterk i oktober. Det er ingen tvil om at USA, vest-Europa, Kina og en rekke andre land i verden er inne i en lavkonjunktur. Der et begrep for å beskrive den økonomiske utviklingen i et land, og betegner at den økonomiske aktiviteten er lavere enn en trendmessig utvikling ville tilsi.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Byttehusholdning

byttehusholdning – økonomi, uttrykk som brukes om det økonomiske system i et samfunn, når den enkelte produksjonsenhet ikke lenger dekker det vesentligste av deltagernes behov ved egen produksjon, men driver mer spesialisert produksjon og skaffer seg varer og tjenester den ikke produserer selv, ved bytte i videste forstand (dvs. også medregnet salg mot betaling i kontanter som kan nyttes til kjøp av andre goder).

Utvikling av byttehusholdning går hånd i hånd med fremveksten av arbeidsdeling. En viss grad av byttehusholdning vil det være i nesten alle samfunn, men først med utviklingen av industrien i de siste 200 år har man fått en nesten fullstendig overgang fra naturalhusholdning til byttehusholdning.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

USAs økonomi skrumper

USAs økonomi skrumpet mer enn ventet i tredje kvartal, viser et revidert oppgjør.

Tilbakegangen var på 0,5 prosent. Det var 0,2 prosentpoeng mer enn opprinnelig anslått av handelsdepartementet i siste måned.

Det nye offisielle tallet svarer til vurderinger fra private økonomer. Det avspeiler en utmattning i det private forbruket, eksporten og de offentlige utgiftene i USA.

På vei mot resesjon
Tallet bekrefter også, at USA styrer mot en egentlig resesjon. Et økonomisk tilbakeslag er kendetegnet ved to kvartal i strekk med negativ vekst.

Analytikere venter en enda større nedgang i fjerde kvartal enn i tredje.

Nedturen er bratt. I annet kvartal vokste det amerikanske bruttonasjonalproduktet med helt 2,8 prosent.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

OECD forutser inngrep i 2009

OECD sier nei til et finanspolitisk inngrep for å sette gang i veksten i dansk økonomi allerede nå, men holder en kattelem åpen til et finanspolitisk inngrep i løpet av 2009, hvis nedturen i internasjonal og dansk økonomi blir større enn forventet.

Det skriver dagsavisen Børsen.

Senior-økonom Jens Lundsgaard sier til dagsavisen Børsen at den første forsvarslinjen i dansk økonomisk politikk er utsikten til ytterligere rentenedsettelser fra Den Europeisk Sentralbank (ECB) og de allerede vedtatte skattelettene, som vil stimulere veksten i 2009.

Usikker situasjon
Børsen: Lukker OECD dermed døren til gjennomføringen av finanspolitiske lempelser i 2009?
– Hvis det går vesentlig verre, enn vi forventer skal man holde øynene åpne. Så vil det foreligge en ny situasjon. Det hele handler om de økonomiske nyhetene i de kommende månedene. Vi er i en usikker situasjon, og vi kan ikke utelukke at det går verre, enn vi forventer sier Jens Lundsgaard til Børsen.

OECDs nye sjeføkonom, Klaus Schmidt-Hebbel, fastslo i går likeledes at risikoen for en negativ økonomisk overraskelse neste år er større enn sannsynligheten for en uventet bedring av den globale økonomien.

Ikke behov nå
Landeavsnittet fra OECD om Norge inneholder en mindre aggressiv avvisning av finanspolitiske lempelser enn for bare seks måneder siden.
– Det er slik ikke noe stort behov for akkurat nå å stimulere etterspørselen via finanspolitikken, særlig da pengepolitikken står til å bli lempet i takt med euroområdets, skriver OECD i den nye prognosen for Norge.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Spar penger – Styr Økonomien

Spar penger ved å få styr på økonomien!

Det er utrolig lett å få lov til å heve kassakreditten sin et par 1.000 kr. eller bli godkjent til enda et kredittkort, som lokker med «riktige gode vilkår» – MEN før du ser omkring deg, så har du betalt en pen sum for gebyrer, høye renter og purringer! Vi ser nærere på hvordan du lettere kan få styr på økonomien, så du ikke ender med å betale unødvendige penger til høyre og venstre.

1. Legg kredittkortet igjen hjemme!

Vi kjenner alle sammen at man står i en situasjon, hvor man synes man like nettopp har penger nok til at kredittkortet godt kan greie den fine genseren på tilbud, som ligger og smiler til oss i vinduet. Men legg kredittkortet din der hjemme, og sørg for å ha nok kontanterer til du kan greie småting som å stille sulten, få en togbillett osv.

2. Legg et budsjett

… og Lag det! Når du har lagt et budsjett, har du langt større gjennomskuelighet i din økonomiske situasjon, og vet bedre hva du kan regne med, og det du ikke kan.
3. Meld på deg til betalingservice eller nettbank overførsel

På den måten slipper du for å skulle betale de dumme regnings purringer som ofte lyder på kr. 100, i mange tilfeller allerede hvis du er 1 dag forsent med betalingen. Dessuten sparer du 12 kr. – 20 kr. i gebyr hver gang du skal betale en regning i din bank eller på posthuset – det koster nemlig bare 1 kr. å gjøre det over din Nettbank.

4. Si opp din kontokort/kredittkort
Du betaler en svært høy rente for kredittkortet din. Og hvis du ikke betaler en høy rente, betaler du en Enorm rente, hvis du kommer til å overtrekke kreditten din. Dessuten betaler du også en enorm rente, såfremt du glemmer å betale dine månedlige innbetalinger i tiden!

5. Prut på prisen med banken din

En bank er en virksomhet akkurat som alle andre – De fleste banker er stilt inn på å forhandle om prisene på de forskjellige ytelsene de gir, også renter kan forhandles. Det hjelper imidlertid selvfølgelig på det at man har et forholdsvis godt forhold til banken sin, og at man er litt interessant for dem, forstått på den måten at man rent faktisk også har noen penger å forhandle med, og at de ikke skal slåss med deg, hver gang de skal hive en dekning fra din kassakreditt inn! Mybanker.dk er alltid en god side å se omkring seg, om om man betaler for mye, og hva annen kan tilby.

Spar penger på utgiftene dine

Spar penger på dine daglige utgifter

Vi har alle mange faste utgifter – og de fleste faste utgiftene er knyttet med ytelser, som de fleste anser som værende «vanskelige» å rykke og endre rundt på som f.eks. forsikringer, abonnement, banker osv.. Men det er massert av penger å spare, hvis man er frisk på at smøje ermer litt opp.


1. Spar penger på banken din

Muligens betaler du for mye i rente på gjelden din, eller får ikke renter nok på sparingen din. Det er mange ting du kan undersøke ved banken din, og det er mange sider, som tilbyr deg en grundigere gjennomgang av bankforbindelser enn vi kan begynne på her. DRs penger magasin, og Mybanker.dk er begge to gode råd å komme videre med.

2. Spar penger på forsikringen din

De fleste menneskene er ikke glade for verken å ringer og snakke med ens bankrådgiver, eller ens forsikringsselskap – men mange tilfeller kan det vel betale seg like å ringe og følge opp på ens situasjon – de fleste rådgiverne er jo også ansatt for å tjene kundene sine, og er godt klare over at forbrukere har fått langt bedre mulighet for å undersøke markedet grundig, noe som gjør det lettere for dem å vite hva de går glipp av. Så altså, ved å innhente tilbud fra andre selskap, og ringe og gå din eget selskap på klingen, kan du i de fleste tilfellene spare noen penger!

3. Spar penger på telefonabonnementet din

Det er fremdeles krig mellom de fleste teleselskapene og det er ikke så pokkers vanskelig å skifte teleselskap… det er som regel noe det nye teleselskapet mer eller mindre automatisk sørger for. Sjekk evt. på www.teleprisguide.dk og se hvor det er penger å spare for deg! Se om det muligens kan betale seg for deg å skifte over til en fastpris abonnement, hvor du kan ringe og smser ubegrenset for en fast månedlig beløp. Ringer du svært utenlands, kan www.skype.com anbefales. Det er en klient som installeres på datamaskinen din, og derfra kan ringe opp til både fastnett telefoner og andre brukere av skype.

5. Kjøp-Aldri leie eller lease

Det kan ALDRI betale seg å leie eller lease. Du ender med å ha betalt produktet din av 2-3 ganger innen produktets levetid er utløpt eller foreldet og skal skiftes ut. Gå i stedet i banken din, og seg det du har bruk for, og få et lån det til det vedkommende produktet.

6. Er du student?

Så undersøk mulighetene dine for at utnytt at du enda bare lever av SU og pasta. De fleste studiekortene er de rene rabattkupongene! Mange steder er det helt opp til 50 % å spare, hvis man spør om det er studentrabatt ved framvisning av studiekortet – som oftest i forretninger som ligger tett på utdanningsinstitusjoner. Også mange studenter-organisasjoner, a-kasser og interesse organisasjoner har gode avtaler med forsikringsselskaper, banker, frisører osv.Desud er det mange bankkort, som gir en eller annen form for rabatt i forretninger, diskotek, spisesteder osv. hvis man har en konto som er for mellom 18-25-årig.

7. Virksomhetsordninger eller innkjøpsforeninger

Til deg som ikke er studenter lengre, kan du melde seg inn i en innkjøpsforening, eller høre sjefen din nærere, om om det er en virksomhetsordning som gir rabatt til forskjellige steder. Mange firma hadde for noe tid siden svært fordelaktige data-innkjøps ordninger – og de fleste virksomhetene har gode avtaler med forskjellige leverandører, som gjør at det rask kan bli en god ide å stikke snuten litt fram og utspørre sjefen sin.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Spar penger – Styr økonomien riktig

Spar penger ved å få styr på økonomien!

Det er utrolig lett å få lov til å heve sin kassakreditt et par 1.000 kr. eller bli godkjent til enda et kredittkort, som lokker med «riktige gode vilkår» – MEN før du ser omkring deg, så har du betalt en pen sum for gebyrer, høye renter og purringer! Vi ser nærere på hvordan du lettere kan få styr på økonomien, så du ikke ender med å betale unødvendige penger til høyre og venstre.

1. Legg kredittkortet igjen hjemme!

Vi kjenner alle sammen at man står i en situasjon, hvor man synes man like nettopp har penger nok til at kredittkortet godt kan greie den fine genseren på tilbud, som ligger og smiler til oss i vinduet. Men legg ditt kredittkort igjen hjemme, og sørg for å ha nok kontanterer til du kan greie småting som å stille sulten, få en togbillett osv.

2. Legg et budsjett

… og Lag det! Når du har lagt et budsjett, har du langt større gjennomskuelighet i din økonomiske situasjon, og vet bedre hva du kan regne med, og det du ikke kan.

3. Meld på deg til betalingservice eller nettbank overførsel

På den måten slipper du for å skulle betale den dumme regnings purringer som ofte lyder på kr. 100, i mange tilfeller allerede hvis du er 1 dag forsent med betalingen. Dessuten sparer du 12 kr. – 20 kr. i gebyr hver gang du skal betale en regning i din bank eller på posthuset – det koster nemlig bare 1 kr. å gjøre det over din Nettbank.

4. Si opp din kontokort/kredittkort
Du betaler en svært høy rente for din kredittkort. Og hvis du ikke betaler en høy rente, betaler du en Enorm rente, hvis du kommer til å overtrekke din kreditt. Dessuten betaler du også en enorm rente, såfremt du glemmer å betale dine månedlige innbetalinger i tiden!

5. Prut på prisen med din bank

En bank er en virksomhet akkurat som alle andre – De fleste banker er stilt inn på å forhandle om prisene på de forskjellige ytelsene de gir, også renter kan forhandles. Det hjelper imidlertid selvfølgelig på det at man har et forholdsvis godt forhold til sin bank, og at man er litt interessant for dem, forstått på den måten at man rent faktisk også har noen penger å forhandle med, og at de ikke skal slåss med deg, hver gang de skal hive en dekning fra din kassakreditt inn! Mybanker.dk er alltid en god side å se omkring seg, om om man betaler for mye, og hva annen kan tilby.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Finanskrise

69.143 ganger (Bruken av ordet i norske medier i 2008)

2008 er året da ordet finanskrise spredde seg fra finansavisene til nordmenns lepper. Finanskrise er det nest mest brukte økonomiske uttrykket i år – og statistikken viser at bruken eksploderte i høst. Ordet er omtalt over 69.000 ganger i norske medier i år – 66.587 av disse er publisert etter 1. september.

I førjulstiden snakket selv ekspeditøren i sportsbutikken om at de hadde færre ski på lager på grunn av finanskrisen. Samtidig har nordmenn ansatt i islandske banker på norsk jord, snekkere i byggebransjen og arkitekter mistet jobben på grunn av krisen med sin opprinnelse i råtne amerikanske boliglån – altså det amerikanske subprime-markedet. Finanskrisen har ført til et globalt børsfall, bankkollapser, konkurser og tvangssalg.

Blir dagligtale

– Den markante økningen i bruken av ord som «finanskrise» osv denne høsten, er helt spesiell, og synliggjør hvilke ressurser redaksjonene har satt inn på saken. Det illustrerer også hva som har vært årets viktigste gjennomgangstema.

Dette viser hva slags påvirkning mediene har på språket.

– Bruken av «finanskrise» kan sammenlignes med hvordan ordet «tsunami» ble brukt for noen år siden. I løpet av kort tid har ordet blitt tillagt en veldig konkret mening, som folk flest automatsik vil lese inn i begrepet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

konkurranseevne – økonomi

konkurranseevne – økonomi, mål for hvor god evne næringslivet i et land har til å selge sine produkter i konkurranse med bedrifter i andre land. Statistisk er det vanligvis bare aktuelt å beregne den relative konkurranseevne, dvs. en indikator for endringer i konkurranseevnen. I en slik beregning må det tas hensyn til utviklingen av produksjonsfaktorenes priser, produktiviteten og valutakursene.

Siden lønnskostnadene er den dominerende kostnadskomponenten, vil en indikator for utviklingen i konkurranseevnen overfor utlandet være relative lønnskostnader per produsert enhet (RLPE), dvs. forholdet mellom lønnskostnader per produsert enhet i norsk industri og i industrien hos våre handelspartnere omregnet til felles valuta.

I tillegg til lønnskostnadene vil også andre kostnadskomponenter som f.eks. energi- og kapitalkostnader ha betydning for konkurranseevnen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Indeks

indeks – økonomi. Fellesuttrykk for variasjonen i en gruppe av statistiske serier. Oftest er det variasjonen over tid man er interessert i, men også variasjon mellom andre typer av observasjonspunkter kan behandles, som f.eks. geografiske ulikheter. Indeks uttrykkes i alminnelighet som relative tall eller prosent, dvs. med nivået i ett punkt satt lik 1 eller 100.

De spesielle indeksproblemer oppstår når man har flere ikke-homogene komponenter, slik at en summering av de absolutte tall på tvers av rekkene ikke gir noen mening. (Det vil f.eks. ikke være meningsfylt å summere mengder av ulike vareslag eller priser på ulike varer.)

Indeks beregnes vanligvis som fortløpende rekker, men problemene oppstår ved jevnføring av bare to punkter. Hvor man har en rekke, må man betrakte hvert enkelt ledd som en jevnføring mellom dette punkt og et fast punkt, basis. Man beregner indeks ved å slå sammen data for to punkter etter et bestemt prinsipp. Nå nyttes praktisk talt alltid en eller annen form for veiing ved alle slags indeks. Mest alminnelig er beregning etter Laspeyres formel (Laspeyre-indeks), men det finnes en rekke andre beregningsmåter. Indeks nyttes mest i økonomisk statistikk, men det er prinsipielt ikke noe i veien for å lage indeks på andre områder hvor man trenger samleuttrykk for variasjonen i ulikeartede komponenter.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Sett opp budsjett nå

Et budsjett er den beste måten å holde orden på økonomien på.

Bruk januar til å sette opp et budsjett for det kommende året.

Nå i januar får du nemlig de fleste papirene du trenger til selvangivelsen. I tillegg vil du finne mange av tallene du trenger i gamle fakturaer.

Dersom du er nøye og lager et detaljert budsjett med alle faste regninger er det lett å se hvor mye du har å rutte med.

Holder du deg innenfor budsjettet, løper du svært liten risiko for å komme i økonomisk uføre. Men, det betinger at du tar med ALLE faste utgifter.

Du bør dessuten sette av penger hver måned til uforutsette utgifter. Du bør ha minst en månedslønn, eller ca. 20.000 kr. som buffer mot det uventede.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Russland – næringsliv og økonomi

Russland – næringsliv og økonomi. De nye russiske myndighetene stod overfor store problemer da Russland ble etablert som en separat stat mot slutten av 1991. Den sentralplanlagte økonomien var i ferd med å bryte sammen, og faren for en omfattende forsyningskrise virket overhengende. Tiltak som kunne stabilisere situasjonen på kort sikt var nødvendig. Men reformistene som nå hadde kommet til makten hadde langt mer omfattende ambisjoner. De ønsket å avvikle det sovjetiske økonomiske systemet fullstendig og erstatte det med en markedsbasert økonomi. I perioden 1990–91 var det gjennomført omfattende reformer i flere øst- og sentraleuropeiske land, men det fantes ingen etablert «oppskrift» for hvordan omformingen av en sentralplanlagt økonomi skulle gjennomføres. Oppgaven var uansett mer komplisert i Russland fordi planøkonomien hadde eksistert lenger der enn i Øst-Europa og pga. landets enorme størrelse.

Det var forholdsvis klart hvilke tiltak som måtte gjennomføres, men det var uenighet om periodiseringen og omfanget av tiltakene. I den sovjetiske økonomien var næringslivet ikke bare statseid, det var innvevd i staten. I industriutviklingen hadde idealet vært å skape store enheter som kunne drive rasjonelt. For mange produkters vedkommende fantes det bare en eller to produsenter innenfor SSSR. Ved avviklingen av sentralstyringen ville man stå overfor monopolproblemer i de fleste sektorer av økonomien. Et annet kjennetegn ved den sentralplanlagte økonomien var administrativt fastsatte priser. Prisene ble holdt mest mulig konstante, selv om de underliggende produksjonsbetingelsene så vel som etterspørselen forandret seg. De siste par år av sovjetperioden var preget av vareknapphet, som dels skyldtes at produsenter (som hadde fått en viss selvstendighet gjennom Gorbatsjovs reformer) ikke fant det verdt å produsere og levere til de fastsatte priser.

Myndighetene grep fatt i det sistnevnte problemet først. Prisene på de aller fleste varer ble sluppet fri i januar 1992. Det ble gjort unntak for en del viktige produkter, spesielt energi og brensel. Resultatet lot ikke vente på seg. Prisene ble tredoblet over natten. Mengder av varer som var blitt holdt tilbake, ble nå frembudt for salg, og inntrykket av varemangel tapte seg. Men, prisøkningen førte ikke til en økning i produksjonen, bare at det ble bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. I en del tilfeller reduserte monopolprodusenter produksjonen for å oppnå enda høyere priser. Myndighetene klarte ikke å gjennomføre den «sjokk-terapien» de opprinnelig hadde tatt sikte på, og kompenserte næringslivet med økende overføringer og kreditter. Prisstigningen ble derfor liggende på et høyt nivå gjennom hele 1992 og 1993 med en månedlig økning i prisene på forbruksvarer på ca. 20 %. Lønningene ble også regulert, men mange ble ikke fullt kompensert for prisstigningen slik at det skjedde store endringer i reallønnssituasjonen for mange vanlige lønnsmottagere. Samtidig sørget inflasjonen for at alle oppsparte penger mistet sin verdi. Russland var på randen til hyperinflasjon, men myndighetene klarte ved en stram monetær politikk å få situasjonen under kontroll. I 1995 var den månedlige prisvekst på under 10 %, og i 1997 var den nede i ca. 1 %. I august 1998 devaluerte regjeringen rubelen, etterfulgt av betydelig turbulens i økonomien og ny høy inflasjon en tid. Devalueringen gjorde innenlandsk produserte varer mer konkurransedyktige og bidrog til en vekstperiode i økonomien.

Den fallende industriproduksjonen hadde imidlertid flere årsaker: sammenbruddet i det gamle sentrale forsyningssystemet gjorde det vanskelig å få råvarer og delleveranser, likeledes var det manglende kanaler mellom produsenter og marked. Etablerte bånd med fabrikker i andre deler av Sovjetunionen ble brutt med store konsekvenser for enkelte sektorer. Mange sektorer slet også med nedslitt produksjonsutstyr som skyldtes for lave investeringer over en årrekke. Fra 1990 til ut 1996 falt industriproduksjonen med 50 %. I stor grad reflekterte fallet økonomisk krise og redusert økonomisk aktivitet. Men fallet var også forbundet med omstrukturering av økonomien bort fra de områder som var prioritert under planøkonomien. Den voldsomme reduksjonen i stålproduksjonen hadde sammenheng med redusert militær opprustning. Fra 1997–99 så man de første tegn til ny vekst i industriproduksjonen.

For de reformorienterte myndighetene var det helt fra begynnelsen klart at en endring i eiendomsforholdene måtte gjennomføres dersom økonomien skulle bedre seg, og de la opp til et privatiseringsprogram uten sidestykke. Det var imidlertid svært lite privat kapital tilgjengelig som kunne brukes til å kjøpe de enorme verdiene som staten eide. Myndighetene valgte i august 1992 å utstede en privatiseringssjekk eller voucher til hver innbygger, som kunne brukes til å kjøpe aksjer i bedrifter som ble privatisert. Dette ble forklart med at alle egentlig hadde del i de verdiene som var bygd opp. Metoden gav ingen inntekter til staten, men sørget for at statlig eiendom ble omfordelt. Prosessen ble kritisert av mange fordi den gav bort store verdier for ingenting. Det viste seg raskt at i de fleste tilfeller fikk ledelsen i privatiserte bedrifter kontrollen og at de motsatte seg at utenforstående eiere kom inn. Selv om ledelsen fikk sterkere interesser i at bedriftene arbeidet godt, ble ikke effektiviseringsgevinsten så stor som mange hadde håpet. Reformpolitikerne hadde imidlertid også en politisk begrunnelse for den raske privatiseringen: ved å omfordele verdiene i økonomien ville de gjøre det umulig å vende tilbake til det gamle politiske systemet. Sjekk-privatiseringen ble avsluttet i juni 1994. I neste runde av privatiseringen betalte kjøperne med «virkelige» penger. Mange av de personer og selskaper som nå hadde penger å sette inn i oppkjøp, hadde etablert sine formuer gjennom gunstige posisjoner i det gamle systemet som de hadde utnyttet under sjekk-privatiseringen. I perioden 1995–97 skjedde det en voldsom konsentrasjon av finansielle ressurser og makt, med en gruppe Moskva-banker og deres ledere som en ny maktelite i Russland. Staten beholdt lenge aksjemajoriteten i bedrifter i strategisk viktige sektorer som energiproduksjon og telekommunikasjon, men i løpet av 1997 var også eierskapet i de fleste slike selskaper overført til private. Statsfinansene var imidlertid ikke gode og staten opptok store lån gjennom utstedelse av statsobligasjoner til høy rente som særlig russiske banker kjøpte. I august 1998 måtte myndighetene erklære at de ikke kunne innfri gjelden. Svært mange russiske banker gikk over ende og innskyterne mistet alle sparepengene side. Rubelen ble kraftig devaluert. Mange ventet en langvarig økonomisk krise. Men den russiske økonomien tok seg fort opp igjen. Devalueringen gjorde russiske produkter konkurransedyktige på innenlandsmarkedet igjen.

Etter krisen, og spesielt etter presidentskiftet i 2000, ble den økonomiske politikken mindre reformvennlig. Forholdet mellom den russiske regjering og Det internasjonale valutafondet (IMF), som hadde støttet reformprosessen med store lån, ble svært anstrengt.

Fra 2003 ble det klart at president Putin ikke bare ønsket å redusere den politiske makt finanseliten hadde fått under Jeltsin, men også å øke det direkte statlige eierskapet i strategiske sektorer, spesielt energisektoren. Den sterkeste uttrykk for denne linjen var prosessen mot Russlands største oljeselskap – Yukos – og dets leder og hovedeier Mikhail Khodorkovskij, landets rikeste mann, som ble arrestert i oktober 2003 anklaget og senere dømt for skattesvik. Selskapet ble brutt opp og viktigste aktiva solgt til et statlig kontrollert selskap – Rosneft.

Bildet av Russlands økonomi er dermed blandet. Etter mange år med krise kom statens budsjetter i balanse og den makroøkoniske situasjonen ble sterkt forbedret. Den gjennomsnittlige økonomiske vekst i perioden 1999–2005 var på 6,4 %. Vanskelige omstillingsprosesser begynte å gi resultater, men økende energieksport og høye verdensmarkedspriser for olje og gass har også spilt en viktig rolle. Energisektoren står for 50 % av statens inntekter. Utenlandsgjeld er nedbetalt takket være eksportoverskudd. Statens rolle som eier er økende igjen, men ca 3/4 av næringslivet er privateid. Mange bedrifter er likevel svært avhengige av staten for f.eks. eksporttillatelser og skattefordeler. Lovverket og skattesystemet er mangelfullt, og mange spørsmål må avgjøres gjennom uoversiktlige og tidkrevende forhandlingsprosesser. Korrupsjon er blitt et økende problem. De sosiale forskjellene er blitt meget store, med en del svært rike mennesker og mange millioner under fattigdomsgrensen, men de aller fleste russere har fått økt levestandard i løpet av Putins år ved makten.

Utenlandske selskaper har ikke fått spille noen virkelig avgjørende rolle i omformingen av den russiske økonomien. Generelt har utenlandske selskaper vært tilbakeholdne med tunge investeringer fordi de oppfatter russisk lovverk og skattesystem som for uforutsigelig. De største utenlandske investeringene er gjort i oljeindustrien i forbindelse med offshore-ubyggingen ved Sakhalin i russisk fjerne østen. Den største norske investeringen er gjort av Telenor som har investert tungt i russisk telekommunikasjon, særlig mobiltelefonselskapet Vimpelcom.
Jordbruk

De fysiske forholdene er mange steder ugunstige for jordbruk. Rundt 5 % av Russlands areal er oppdyrket, 8 % er beiteland. 80 % ligger i den europeiske delen. På grunn av sin enorme størrelse har Russland likevel en stor jordbruksproduksjon, se tabell.

Jordbruket ble nasjonalisert under sovjetstyret, og store deler ble tvangskollektivisert i mellomkrigstiden. I desember 1990 vedtok Russlands Øverste sovjet å tillate at mindre jordeiendommer kunne selges til private bønder. Men det har vist seg vanskelig å etablere en ny stand av selvstendige bønder. Mange tidligere stats- eller kollektivbruk er omgjort til aksjeselskaper eller jordbrukskooperativer. En ny lov om eiendomsrett til land fra 2002 har gitt utlendinger mulighet til å leie jordbruksland i 49 år. Investeringer i sektoren er økende.
Jordbruk

Produksjon av viktige vekster 2003
tonn
Poteter 36 746 500
Hvete 34 063 300
Sukkerbeter 19 383 600
Bygg 17 968 000
Skogbruk

Russland har enorme skogressurser, særlig i sine nordområder, men manglende infrastruktur gjør ca 40 % utilgjengelige. Tilgjengelige områder, særlig nær elvene, er ofte blitt overbeskattet. Skogbruket har vært inne i en dyp krise, som bl.a. skyldtes underinvestering-er. I 2005 ble det utvunnet ialt 183 mill. m3.
Fiske

Russisk havfiske, som har sine største tyngdepunkter på Kolahalvøya og ved Stillehavet, har også gjennomgått store endringer. Fisket i fjerne farvann er blitt sterkt redusert pga. for høye kostnader i det nye økonomiske systemet. Total fangstmengde gikk ned fra 7,9 mill. tonn i 1990 til 3 mill. tonn i 2004. Russiske fiskebåter begynte i midten av 1990-årene å levere store volumer, særlig torsk, til fiskebruk i Nord-Norge fordi de gav bedre priser og raskere behandling enn de russiske mottakene. Verdien av norsk import av fisk fra Russland nådde to mrd kr. på årsbasis, men gikk markert tilbake da russiske fiskere begynte å levere direkte til kontinentet. Samtidig eksporterer Norge halv- og helfabrikata, først sild og makrell, men etterhvert store mengder laks. I 2006 utgjorde den norske eksporten over tre milliarder kr. Fisk er blitt den viktigste handelsvaren mellom de to land.
Bergverk, energi

Russland har rik tilgang på mineraler og energiressurser. Etter å ha gått drastisk tilbake frem til slutten av 1990-årene begynte produksjonen begynt å stige igjen. Det ble produsert 326 mill. tonn kull i 2008 hvorav ca. 160 mill. kom fra Kuzbass (Kuznetsk-bassenget) i Vest-Sibir. Russland utvinner også store mengder jernmalm, 100 mill. tonn (2008). De største forekomstene ligger i Uralfjellene, men større mengder jernmalm utvinnes også på Kolahalvøya og flere steder i Sibir, og ikke minst i Kursk-området («Kursk magnetiske anomali»). Det utvinnes også betydelige mengder gull (ca. 180 tonn årlig), kobber, tinn, nikkel, platina og diamanter. Russland er verdens nest største oljeprodusent med 488 millioner tonn produsert i 2008. Produksjonen har økt med ca. 50 % etter at den hadde falt til et lavmål i 1998. Ca. 2/3 kommer fra oljefeltene i Tjumen fylke i Det vestsibirske lavlandet, særlig Khanty-Mansijsk autonome område.

Russland er verdens største naturgassprodusent med 663 mrd. m3 produsert i 2008, og har nærmere 40 % av verdens samlede påviste reserver. Over 90 % av Russlands produksjon finner sted nord i Tjumen fylke (se Jamal-Nenets autonome område). Både gass og olje fraktes gjennom omfattende rørledningssystemer til andre deler av Russland, det tidligere Sovjetunionen, samt eksportmarkedene i Sentral- og Vest-Europa. Olje skipes også ut med skip fra Nordvest-Russland og Svartehavet. Russlands primærenergiforbruk dekkes av naturgass (54 %), olje (19 %), kull (16 %), vannkraft (6 %) og kjernekraft (5 %) (2005). Av elektrisiteten produseres ca. 68 % ved hjelp av naturgass, kull og olje, 16 % er vannkraft og ca. 16 % er kjernekraft (2008).

Blant de viktigste vannkraftverkene er flere anlegg langs Volga og de meget store anleggene ved Jenisej (Krasnojarsk, Sajano-Sjusjenskoje) og Angara (Bratsk, Irkutsk, Ust-Ilimsk). Russland har 10 atomkraftverk med til sammen 31 reaktorer i drift (2009). Atomkraftindustrien fikk styrket sin posisjon etter at Putin ble president og flere nye reaktorer er under bygging eller planlagt.
Industri

Russland har fortsatt en stor tungindustri selv om produksjonen gikk sterkt ned etter oppløsningen av Sovjetunionen. I 2008 ble det produsert 68,5 mill. tonn stål mot 89,6 mill. tonn i 1990. De viktigste tungindustriområdene ligger i Uralfjellene og i Kuznetskbassenget. Den kjemiske og mekaniske industrien og tekstilindustrien er sterkest utviklet i den europeiske delen av Russland, særlig i Moskva-regionen, som økonomisk sett er landets viktigste industriområde. Ved de store elvene og særlig ved ishavshavnene finnes det en stor treforedlingsindustri. Bilindustrien har sitt tyngdepunkt i Volga-området. Det ble solgt 756 000 personbiler av russisk merke i 2007 (se Samara, Tatarstan og Nizjnij Novgorod). De utgjorde ca. 25 % av antall solgte personbiler. En raskt økende andel av markedet dekkes av utenlandske merker produsert i Russland (ca. 15 % i 2007), særlig i St. Petersburg–området. Import av nye, og særlig brukte biler øker også. Også den sivile russiske flyindustrien har problemer i konkurransen med utenlandske firmaer. Våpenproduksjon og -eksport har imidlertid tatt seg sterkt opp. Eksportinntektene derfra utgjorde i 2005 ca. 6,1 milliarder dollar.
Utenrikshandel

Russlands utenrikshandel er siden oppløsningen av Sovjetunionen dreid bort fra de tidligere sovjetrepublikkene til fordel for andre markeder. I 2008 utgjorde handelen med stater innenfor SUS 14,7 % av den anslåtte totale utenrikshandel på 685 milliarder dollar. Handelen med EU-land stod for 52,2 %, Tyskland var den klart viktigste enkelt-handelspartner med ca. 9,1 % av russisk utenrikshandel. Olje og gass er de dominerende eksportprodukter og har i flere år utgjort 50 % av vareeksporten. Med stigende priser utgjorde de ca. 70 % av vareeksporten 2007–2008. Metaller, tømmer og kjemikalier er også viktige. På importsiden dominerer maskiner og utstyr. I tillegg til den offisielt registrerte utenrikshandelen foregår mye uregistrert grensehandel med mat- og forbruksvarer.
Samferdsel

Jernbanenettet hadde i 2005 en samlet lengde på ca. 87 000 km. Nettet er tettest i den europeiske delen av landet, mens det i Sibir er bygd flere gjennomgående baner, bl.a. Transsibirske jernbane og Bajkal–Amur-banen. De russiske jernbanene har større sporvidde (1524 mm) enn det vesteuropeiske jernbanenettet. Utenlandstrafikken må derfor kjøres med materiell hvor sporvidden kan varieres eller med utskiftbare boggier.

I 2005 fantes det ca. 520 000 km veier med fast dekke. Hovedveinettet er relativt svakt utbygd. De innenlandske vannveiene er også viktige transportårer for gods, til sammen utgjør de 96 000 km. Sammenlignet med andre industrialiserte land spiller jernbanen en mye større rolle enn veitransport i godstransporten. Personbiltettheten økte fra 60 til 200 biler per 1000 innbyggere fra 1995 til 2007.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

DEN ØKONOMISKE OG MONETÆRE POLITIKKEN I EU

I overensstemmelse med målsettingartikkelen i art. I arbeider EU for en bæredyktig utvikling i Europa basert på en avbalansert økonomisk vekst og prisstabilitet og en sosial markedsøkonomi med høy konkurranseevne. Et sentral middel hit er den økonomiske og monetære politikken, hvis overordnede karakter beskrives i art. III77. Sentrale elementer er samordning av medlemslandenes økonomiske politikker og euroen som felles valuta (for de landene som ikke har dispensasjon).

De konkrete reglene for den økonomiske og monetære politikken endres bare i begrenset omfang. Det gjelder f.eks. i forbindelse med prosedyren for uforholdsmessig store underskudd, sammenlikne art. III84, stk. 6. Her skal Rådet fremover fastslå om det i et gitt medlemsland er snakk om et uforholdsmessig stort underskudd på de offentlige finansene, på bakgrunn av et forslag fra Kommisjonen og uten å ta stemmegivningen fra det vedkommende medlemslandet i betraktning. I den nåværende traktatteksten treffer Rådde avgjørelse på bakgrunn av en henstilling fra Kommisjonen, og alle medlemsland stemmer. Denne endring innebærer en styrking av Kommisjonen, da det krever enstemmighet i Rådet å endre et forslag fra Kommisjonen, mens en henstilling kan endres med kvalifisert flertall, sammenlikne art. III95, stk. 1.

Hvis Rådet fastslår at det foreligger et uforholdsmessig stort underskudd, vedtar Råden en henstilling om å bringe det uforholdsmessig store underskuddet til opphør innenfor en gitt frist. Henstillingen, samt eventuelle ytterligere skritt, vedtas med kvalifisert flertall av Råden. Det vil fortsatt skulle skje på bakgrunn av henstillinger fra Kommisjonen, sammenlikne art. III84, stk. 6 og 7.

I en erklæring til art. III84 om prosedyren for uforholdsmessig store underskudd bekreftes det, at EUs og medlemslandenes økonomiske politikk og finanspolitikk har til formål å øke vekstpotensialet og sikre sund budsjettmessige stillinger, og at Stabilitet- og vekstpakten er et viktig verktøy til oppnåelse av disse målene. EU-landene bekrefter videre sine forpliktelser med hensyn til bestemmelsene i Stabilitet- og vekstpakten.

På viss områder, hvor det kan vedtas rettsakter alene vedrørende euroland, utvider forfatningstraktaten en suspensjon av stemmeretten for ikke-eurolander. Det gjelder f.eks. i forhold til henstillinger som ledd i den multilaterale overvåkingen, herunder stabilitetsprogram og advarsler, og foranstaltninger i relasjon til uforholdsmessig store underskudd i euroland, sammenlikne art. III97, stk. 4.

Forfatningstraktaten bestemmer i art. I-8, at EUs felles mynt er euroen. Samtidig fremgår det av overgangsbestemmelsene i art. III97-202, at ikke alle medlemsland har innført euroen. For eurolandene introduseres et avsnitt med spesifikke bestemmelser (art. III94-196). Bestemmelsene fastslår at eurolandene kan treffe foranstaltninger med henblikk på å styrke samordningen av busjettdisiplin og felles økonomisk-politiske retningslinjer. Eurolandenes retningslinjer skal være i overensstemmelse med de retningslinjene som er vedtatt for hele EU. Innenfor rammene av internasjonale finansielle institusjoner kan eurolandene videre vedta felles holdninger om spørsmål, som er av særlig interesse for den økonomiske og monetære unionen, og vedta foranstaltninger med henblikk på å sikre eurolandenes representasjon. I forbindelse med disse beslutningene presiseres det, at bare euroland har stemmerett.

Av en protokoll til forfatningstraktaten fremgår, at statsrådene fra euroland møtes uformelt med henblikk på å drøfte spørsmål vedrørende den felles valutaen. Kommisjonen deltar i møtene, og Den Europeisk Sentralbank oppfordres til å delta. Statsrådene fra eurolandene velger med flertall en formann for to og et halvt år ad gangen.

For så vidt angår prosedyren for opptak av nye land i eurogruppen, inneholder forfatningstraktatens art. III98, stk. 2, en tilføyelse. Råden treffer beslutning om opphevelse av det vedkommende landets dispensasjon fra deltakelse i den felles valutaen på forslag av Kommisjonen og – som noe nytt – etter å ha mottatt en anbefaling fra et kvalifisert flertall blant eurolandene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)