Tag arkiv: SKATT

Sjekk at skattekortet stemmer

Viktig å sjekke på skattekortet, hvis ikke disse tingene stemmer så kan du få uriktig høy restskatt:

  • Aksjer: Skattemyndighetene har tatt utgangspunkt i verdiene fra 31.12.07 på børsnoterte aksjer og aksjefond, og for ikke-børsnoterte selskaper 31.12.06. Verdiene per 01.01.09, som skal legges til grunn for formuen i neste skatteår, vil for de aller fleste være langt lavere. Skattytere med høy andel aksjer og fond i sin formue bør dermed få nedjustert skattekortet. Man bør imidlertid være klar over at aksjer og fond fra og med 2008 skal verdsettes til 100 prosent av markedsverdi mot 85 prosent i 2007, noe som medfører at reduksjonen i formuesverdien blir mindre enn børsfallet skulle tilsi.
  • Renter: Skatteetaten legger en prognose til grunn ved beregning av rentefradraget ved utstedelse av skattekort. Man kan imidlertid fort regne ut hvilken rente som er lagt inn ved å se på grunnlaget for skattekortet og dividere beløpet under post 3.3 med gjeld angitt under post 4.8. For de fleste vi dette gi en rente på fem-seks prosent, mens de fleste forventer en boligrente nede i tre-fire prosent i 2009. Mange med lån har dermed fått for høyt rentefradrag ved beregning av skattetrekk, noe som vil gi restskatt når skatteoppgjøret for 2009 kommer året etter. Man bør dermed følge nøye med på renteutviklingen og be arbeidsgiver trekke mer i skatt etterhvert som renten reduseres.
  • Inntektsnivå: Har man gått ekstraordinært opp eller ned i lønn på grunn av jobbskifte eller endret stillingsprosent, bør inntekten korrigeres i henhold til dette.
  • Endret sivil status: Har man skilt seg i 2008 eller skal gjøre dette i 2009, og samtidig vil ha omsorg for barn, har man krav på skatteklasse 2 og dermed over 10.000 kroner i redusert skatt. Går man motsatt vei, vil man miste klasse 2.
  • Kjøp og salg av bolig eller hytte: Slike transaksjoner medfører at rentekostnader og -inntekter kan ha forandret seg, noe som kan medføre at skattekortet bør justeres. Kjøp og salg av bolig påvirker også formuesverdiene og dermed formuesskatten.
VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

ITALIA – Lav skatt på lønn og aksjer

Lav skatt på inntekt og aksjer gjør Italia til en skattemessig perle for mange dansker. Pensjonister skal likevel som utgangspunkt holde seg vekk. Bolig i utlandet ITALIA: Ikke at det er de skattemessige aspektene, som typisk driver dansker til å velge Italia som hjemland. Landet har en magisk tiltrekningskraft på mange mennesker, som ikke kunne drømme om å slå seg ned andre steder, uaktet at de andre stedene kanskje kunne oppnå mer gunstige økonomiske vilkår. Men derfor kan man jo likevel godt prøve å optimere sin økonomien til de italienske forholdene, hvis man går med planer om å slå seg ned i det italiensken. For pensjonister er det ganske visst ikke umiddelbar det store å hente. Har en danske plassert sine midlene i typiske danske pensions-sparing-ordninger, vil pensjonsmottakeren som utgangsspunkt ikke kunne oppnå skattemessige fordeler i beskatningen av sine pensjon-utbetalingene ved bosetning i Italia. Som kildesland har Danmark typisk beskatningsretten til pensjonsutbetalinger i medfør av den dansk-italienske dobbeltsbeskatningavtalen. Det betyr reellt at beskatningsnivået som utgangsspunkt vil være det samme som ved opphold i Danmark. Det finnes likevel vis begrensede muligheter for å redusere beskatningen, opplyser internasjonal skattesekspert Hans Birkholm fra Belle Balance. Utlendinger kan unngå skatt Lønnsstaker vil bli beskattet med de vanlige skatteprosentene på 23-43 %, men det er likevel muligheter for å slippe litt billigt. Fram til 2008 kan utlendinger under vis betingelser bli underlagt en særlig såkalt expat-ordning, hvor det kan oppnås skattefritak for størstedelen av inntektsskatten. Renteinntekter beskattes som vanlig inntekt med førnevnte satser på 23-43 %. Det samme gjør eiendomsavanser, idet det likevel er skattefrihet for avanser på boliger, som har vært benyttet som primærbolig. Også aksjeavanser beskattes med de samme satsene, hvis aksjene er kjøpt i næringsøyemed. Likevel med den vesentlige unntaket, at det bare er 40 % av avansen, som er skattepliktig. Alle andre aksjeavanser beskattes utelukkende med en proporsjonal skatt på 12,5 %. Aksjeutbytter beskattes etter samme satser, som altså overordnet sett er vesentlig lavere enn de hjemlige satsene. Italienerne kjenner ikke til formuesskatt, og arveavgiftene er forholdsvis lave i internasjonal målestokk. Så alt sammen byr Italia på mer attraktive skattevilkår i forhold til Danmark. Som bosatt i Italia vil en danske normalt kunne oppnå følgende fordeler:- Lag inntektsskatt. Lav aksjeavanseskatt. Ingen formuesskatt. Lavere momssatser DE ITALIENSKE SKATTER OG AVGIFTER- aksjeavanseSKAT For avanser på aksjer, som er kjøpt i erhvervsmessig øyemed, blir 40 % av utbyttet beskattet med de vanlige inntektskattesatsene fra 23-43 %. De resterende 60 % er skattefrie. Andre aksjeavanser beskattes med en proporsjonal skatt på 12,5 %.- aksjeudbytteskat Utbyttemottakere, som eier aksjer i erhvervsmessig øyemed, får 60 % av utbyttet utbetalt uten beskatning. De resterende 40 % blir beskattet med de vanlige inntektskattesatsene fra 23-43 %. Andre aksjeutbytter beskattes med en proporsjonal skatt på 12,5 %.- Arveafgift i prinsipp kreves det ingen arve eller gaveavgift i Italia. I stedet heter det en registrerekatt, som ligger på mellom 1 og 15 % av arv eller gaver for mer enn godt 1.350.000 kroner.- Formuesskatt Det kreves ingen formuesskatt.- INDKOMSTSKATFor folk bosatt i Italia utgjør den 23-43 %. Den høyeste satsen betales likevel først ved inntekt over 745.000 kroner.- Kapitalindkomstskat Renteinntekter fra banker (og vis obligasjoner med en løpetid under 18 måneder) beskattes med en proporsjonal skatt på 27 %. Renteinntekter av statsobligasjoner (og vis andre obligasjoner med en løpetid over 18 måneder) beskattes med en proporsjonal skatt på 12,5 %. Andre renteinntekter beskattes som vanlig inntekt, hvilket vil si med en sats fra 23 til 43 %. Derimot er det ingen fradragsrett for renteutgifter.- MOMS Den vanlige satsen utgjør 20 %.- Selskabsskattesats Selskapsskatten utgjør 33 %.- Sociale afgifter Sosiale bidrag utgjør typisk ca. 8-10 % av bruttolønnen. Ved inntektberegningen trekkes fra sosiale bidrag i den personlige inntekten.- Ejendomsavanseskat Eiendomsavanser beskattes som vanlig inntekt, hvilket vil si med skattesatser på mellom 23 og 43 %. Eiendomsavanser på boligeiendommer er likevel skattefrie, hvis de har vært brukt som den primære boligen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

ENGLAND – En skatteoase for rikinger med jobb

England er skattemessigt attraktivt for høytlønnede og formuende, men ikke for folk, som lever av pensjonen. ENGLAND: England er på mange måter et skatteparadis i forhold til Danmark. Og tusenvis av dansker har da også valgt å slå seg ned i det engelsken, hvilket man bestemt ikke kan fortenke i. Inntektsskatten går fra 10 til 40 %, hvor den høyeste satsen pålegges inntekter over godt 350.000 kroner. Unektelig søt musikk for en skatteplaget danske. Og da momssatsen også er lavere enn i Danmark, rekker penger til og med enda lengre. Det er likevel personer med en stor fri formue, som har aller størst glede av å bosette seg i England. Det skyldes at engelskmennene er mer snille til å betrakte utlendinger som gjester og ikke reellt bosatt i England. Man kan oppholde seg i landet i atskillige år, uten at denne statusen endres (det finnes eksempel på folk, som har bodd 50 år i landet, uten at det er skjedd). Og det er skattemessigt interessant, for oppnår man skattestatus som «resident butt not hjemstedet», kan man oppnå engelsk skattefritak på vis inntekter opptjent utenfor England, hvis man unnlater å overføre inntekten til England. Dette gjelder f.eks. renteinntekter, utbytter, avanser og lønn. Bruk ikke løs av utbyttet Lar man sin formuen bli stående utenfor Englands grenser, er det derfor bare de kapitalinntektene, som hentes inn i landet, som beskattes. Så hvis penger plasseres i et land, hvor det ikke kreves kapitalutbyttekatt (eksempelvis Luxembourg), kan man altså reellt unngå å bli beskattet av kapitalutbyttett. Skulle man få bruk for å benytte noe av den spart opp formuen, skal man bare sikre seg at det er formuen og ikke kastet av, man bruker løs av. Å separere formuen fra utbyttet er en manøver, som enhver kapitalforvalter i Luxembourg har stor øvelse i. Har en danske plassert sine midlene i typiske danske pensjonsordninger, vil pensjonsmottakeren ikke umiddelbar kunne oppnå skattemessige fordeler ved bosetning i England. Danmark har som såkalt kildesland beskatningsretten til pensjonsutbetalinger i medfør av den dansk-engelske dobbeltsbeskatningavtalen. Det betyr reellt at beskatningsnivået typisk vil være det samme som ved opphold i Danmark. Aksjeavanseskatt aksjeavanser oppnådd ved salg beskattes med skattesatser på 10? 40 %, med mindre de er skattefritatt. Hvis aksjeavansen er skattefri i England (ved skattestatusen «resident butt not hjemsted»), vil aksjeavanser ofte også være skattefritatt i den landet hvor aksjeselskapet er hjemmehørende. Aksjeutbytteskatt Udbyttemodtagere beskattes normalt med skattesatser på 10-32,5 % av aksjeutbytter, med mindre inntekten er skattefri. Når utbytter er skattefrie i England (ved skattesstatusen «resident butt not hjemsted»), vil de likevel nesten alltid bli pålagt en utbytteskatt i utbetalingslandet, men den vil normalt være lav. Arveavgift arveavgifter utgjør normalt 40 %. Det gis likevel et skattefritt bunnfradrag på knapp 3 mill. kroner. For personer, som ikke har «hjemstedet» status, pålegges arveavgifter bare formue, som befinner seg i England. Eiendomsavanseskatt Ejendomsavanser oppnådd ved salg beskattes med skattesatser på 10? 40 %, med mindre de er skattefritatt. Hvis eiendomsavansen er skattefri i England (ved skattestatusen «resident butt not hjemsted»), vil den normalt bli beskattet i den landet hvor eiendommen er beliggende. Eiendomsavanser på boligeiendommer, som har vært brukt som primær bolig, er som utgangspunkt skattefrie i England. Formuesskatt Det finnes ingen formuesskatt. Inntektsskatt Den personlige inntektsskatten er vesentlig lavere i England enn i Danmark. Skatteskalaen går fra 10 til 40 %. Av den skattepliktige inntekten kan trekkes et fradrag på godt 50.000 kroner. Fradraget trekkes i toppen, hvilket bevirker at fradragsverdien herav er større, jo høyere marginalskatt man betaler. Flere har engelsksmennene stort sett de samme fradragene som kjennes her. Likevel finnes det ikke noe kjøringsfradrag. Kapitalinntekt Rentemodtagere kan se fram til vanlig inntektsskatt på 10-40 % av renteinntektene, hvis renteinntekten er skattepliktig i England. Renter, som er skattefri i England (ved skattestatusen «resident butt not hjemstedet»), vil også kunne være skattefrie i den landet hvorfra de stammer, ved valg av det riktige landet, eksempelvis Luxembourg. Moms Satserne er differensierte, hvor den vanlige (og høyeste) utgjør 17,5 %. Selskapsskattesats Selskapsskatten utgjør 23,75-30 %, hvor de 30 % betales ved et overskudd på godt 16 mill. kroner. Sosiale avgifter
Utover inntektsskatten skal man i England også betale 11 % av lønnen i obligatoriske sosiale bidrag. Det gjelder likevel den taket at de 11 % høyst kan beregnes av en ukentlig inntekt på knapp 6800 kroner. En fulltidsbeskjeftiget vil med andre ord høyt komme til å betale knapp 39.000 kroner om året i sosiale bidrag. Skattesstatus De engelske reglene om skattepliktsstatus for personer, som flytter til landet, avviker fra de mange andre vestseuropeiske landene. Oppnår man skattestatus som «hjemstedet» i England, blir man beskattet av sin globale inntekten. Oppnår man derimot skattestatus som «resident butt not hjemstedet», oppnår man engelsk skattefritak på vis inntekter opptjent utenfor England, hvis man unnlater å overføre til England. Dette gjelder eksempelvis renteinntekter, utbytter, avanser og lønn. Det er forholdsvis enkelt å oppnå skattestatus som «resident butt not hjemstedet», og denne skattestatusen kan normalt bevares i atskillige år.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 2.3/5 (3 votes cast)

Østerrike lokker med lav skatt

Tør du handle nå, kan du enda få glede av et stort østerriksk skattehull. Derimot er danske pensjonisters gode tider i Frankrike, Spania og Kroatia forbi. SKATTEHULL: Er du en av dem, som sitter med pakket koffert – snytt på målstreken av at regjeringen nå har lukket skattehuller for danske pensjonister, som flytter til Frankrike og Spania? Så overvei like en tilværelse i Østerrike. Det kan du i mange tilfeller få en like skattemessigt attraktiv tilværelse, som du hittil har kunnet i Frankrike og Spania. Men tenk ikke for lenge. For allerede 1. mars lukkes også dette hullet, når dobbeltsbeskatningavtalen med Østerrike endres. Heretter vil skattefordelene forsvinne som i Frankrike og Spania. «Personer, som anses for bosatt i Østerrike sensest 1. mars 2008 og på dette tidspunktet mottar pensjon, vil kunne unngå beskatning i Danmark av utbetalinger fra de mange danske pensjonsordningene», forklarer skattesekspert Dennis Volder fra Price- WaterhouseCoopers. Skatter hullet i Østerrike lukker 1. mars, så du kan enda kjøpe hus til din tredje alderen I stedet blir pensjonsutbetalingene beskattet etter østerrikske regler. Og da den østerrikske beskatningen i mange tilfeller er mer lempeligere enn den dansken, kan det bety store besparelser. De normale østerrikske skattesatsene utgjør ganske visst helt opp til 51 prosent. Men reglene innebærer også at det ofte bare er en fjerdedel av inntekten, som beskattes. Og så heter den reelle høyeste marginalskatten like plutselig bare 12,75 prosent. Skattehull i Spania og Frankrike er vekk
Mens det enda er liv i det østerrikske skattehullet, er det franske og spanske skattehullet – og det store av slags i Kroatia – lukket. Folketingssvalget i høsten satte ganske visst i første omgang en stopper for regjeringens lovforslag, som vil bemyndige skattesministeren til å si opp dobbeltsbeskatningavtalen med Frankrike og Spania. Nå er lovforslaget gjensfremsatt, men skatteseksperter vurderer overfor penger Privatøkonomi at skattesministeren vil si opp avtalene, hvis han finner det nødvendig. «Jeg tror på at det inngås nye avtaler med både Frankrike og Spania. Men hvis det ikke skulle være tilfellet, er jeg ikke i tvil om at skattesministeren vil benytte sin bemyndigelsen til å si opp dobbeltsbeskatningavtalene,» sier internasjonal skattesekspert Hanne Søgaard, Grant Thornton Det er dårlig nyt for nåværende og kommende pensjonister, som hadde planlagt et otium i et sydeuropeisk skatteparadis. For de danske kravene til en ny dobbeltsbeskatningavtale betyr at Danmark fremover skal ha beskatningsretten til løpende private og sosiale pensjonsutbetalinger. Fritatt fra de nye reglene er personer, som flyttet til Frankrike eller Spania før 28. november 2007 og mottar AFP eller pensjon sensest 31. januar i år. Ektefeller til disse personene kan dessuten omfattes av den danske skattefriheten, når han/hun sent enn 31. januar 2008 begynner å motta pensjonsutbetalinger. Enda et mindre skatteshull blir lukket, hvis Danmark inngår en ny avtale med Frankrike eller sier opp den gamle dobbeltsbeskatningavtalen. Hittil har Frankrike hatt retten til å kreve eiendomsverdisskatt fra dansker med eiendom i Frankrike. Fremover kan også Danmark kreve eiendomsverdisskatt fra dansker, som bor i Frankrike. Nøyaktig som Danmark kan i alle andre lande.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Invester skattefritt på Kypros

Skatteplagede dansk kan nå opprette investeringsselskaper på Kypros og slippe for løpende beskatning av utbytter. aksjeSKAT: Det er fullt lovlig, en smule vanskeligt, men utrolig innbringende. Ved å opprette et investeringsselskap på Kypros kan man i praksis helt unngå å betale skatt av aksjeinntekt. Den løpende beskatningen på aksjesinntekt i selskapsregi på Kypros er nemlig et stort rundt nul. Og hvor de danske skattereglene tidligere umuliggjorde å utnytte det attraktive investeringsklimaet på Kypros, så har kypriotenes nylig medlemskap av EU nå plutselig vendt opp ogned på allting. Ved EF-domstolens mellomkomst er det nemlig nå blitt helt lovlig og legalt å opprette et finansielt selskap på Kypros og investere gjennom det. Så i stedet for årlig å skulle betale selskapsskatt og/eller aksjeinntektsskatt på opp til 43 prosent av årets gevinster, kan man altså fremover helt legalt nøye seg med å betale et rundt nul. Kan investere den utskutt skatten Bare hvis man hever utbytte fra det kypriotiske selskapet og stadigvekk er bosatt i Danmark, skal man betale utbytteskatt herav i Danmark. Men venter man med å heve utbyttet, finner det ingen beskatning sted, hvorfor investeringsgevinstene kan få lov til å akkumulere seg år etter år, uten at skattemyndighetene løpende tar delen av kaken. Og hvis man så til og med venter med å bruke løs av aksjegevinstene, til man er bosatt i utlandet, vil dyktige skatterådgivere kunne hjelpe med å liste penger ut av selskapet til en mer lempeligere beskatning enn her. «Med den rette planleggingen kan vi hjelpe skatteyterne et langt stykke litt etter litt til å bringe skattebetalingen til et absolutt minimum», forteller skatterådgiver Thorbjørn Henriksen fra Aktino Skatterådgivning. At det nå kan la seg gjøre å la sine penger yngle til en skatteprosent på nul i Kypros, kan man altså som nevnt takke EF-domstolen for. Tidligere forhindret den såkalte CFC-beskatningen ellers effektiv den trafi K. Det er en beskatning, som utløses, hvis man eier mer enn 25 prosent av et selskap i et lavskatteland, og inntekten i selskapet i tillegg i overveiende grad er av finansiell karakter. Oppfyller man disse to betingelsene, fordrer reglene at det finansielle utbyttet inne i selskapet skal påføres direkte på aksjonærens danske selvangivelse. Og så er man like vidt. Send alle penger ut av landet Men disse reglene er nå kjent ulovlige av EF-domstolen, når det svinger seg om lavskattelande innenfor EU. Og da Kypros jo nå som bekendt er fullgyldig medlem av EU, ja så er det altså nå åpnet opp for at dansker med ondt i skatten kan investere via et kypriotisk selskap og dermed eliminere den løpende beskatningen av aksjegevinstene. «Hvis skattemyndighetene her ikke tar drastiske skritt til å bringe skatten på finansielt utbytte, så må rådet til sparere være, at all sparing utenfor de skattebegunstigede pensjonsordningene fremover skal foregå via et utenlandsk EUnulskatteselskab, med mindre sparingen er ganske ubetydelig. Og faktisk bør man også som lønnstaker likeledes alvorlig overveie, om det stadigvekk kan betale seg å få sin sparingen plassert i tradisjonell pensjonssparing. Dette gjelder spesielt, hvis man overveier å flytte til utlandet for å nyte sin pensjonisttilværelsen, eller hvis man stadig gjerne vil ha fri rådighet over sparingen», forklarer skatterådgiver Thorbjørn Henriksen fra Aktino Skatterådgivning. Skal ha en lokal ledelse
Det er likevel en rekke fallgrubber ved den skattefrie sparingen via Kypros, som man skal sørge for å styre fri av. «Det er utroligt viktig med skikkelig rådgivning, så tingene blir gjort skattemessigt korrekt, da man ellers risikerer at konstruksjonen underkjennes av skattemyndighetene eller mister sin fordelaktigvarm. Eksempelvis er det som privat investor utroligt viktig, at man er oppmerksom på begrepet, som heter ledelsens sete. Det er ikke nok å stifte et selskap i et skattefritak land og så bare helle obligasjoner og aksjer ned i selskapet, hvis man ønsker å foreta skattefri sparing i et Kyprosselskap», forklarer Thorbjørn Henriksen. «Hvis man skal nyte godt av nullskatten, så skal selskapet i tillegg ledes fra Kypros. Og det skal til og med være en reell ledelse. Proforma ledelse blir ikke akseptert av skattemyndighetene», sier han. Firma greier alt for deg
Hvilket likevel lyder mer vanskelig, enn det trenger å være. For ofte vil man kunne få lokale revisjonsfirma eller advokater til å ivareta ledelsen av slik nulskatteselskab (hvilket kalles corporate service). «Det er likevel viktig å finne en seriøs ledelse til sitt selskapet, så man ikke ender med at den lokale advokaten eller revisor stikker av med alle penger. Og har man ikke tiltro til lokale advokater eller revisjonsfirma, kan man leie en ledelse av internasjonale firma, som har spesialisert seg i corporate service», forklarer Thorbjørn Henriksen. Typisk koster en ledelse mellom 10.000-50.000 kroner årlig, alt etter hvor selskapet er plassert, og hvilke ledelsesoppgaver det blir pålagt å ta seg av. Alternativt kan man også velge en bank til å ivareta investeringene, hvoretter den innsatte ledelsen bare utfører oppgavene med kontakt til myndigheter, bokføring, utarbeidelse av regnskap, innkalling til generalforsamling og vanlig overvåking av performance. Stor gevinst ved å investere via Kypros
En privat investor, som har en betydelig aksjeinntekt i form av utbytte, betaler 43 prosent i skatt av all aksjeinntekt over 45.500 kroner (2007). Har personen positiv kapitalinntekt som følge av store renteinntekter fra obligasjoner, så kan skatten her bli helt opp til 59 prosent. Hvis investor plasserer penger i selskap hjemmehørende på Kypros, så blir skatten på utbyttet nul, så lenge penger forblir i selskapet. Skatten på opp til 43 prosent realiseres først, når penger utbetales fra Kypros-selskapet i form av utbytte eller ved salg av Kypros-selskapet. Man får slik forrentet skatteutsettelsen, hvilket kan ha en dramatisk positiv effekt på utbyttet. Vet investering i obligasjoner Sparing etter 20 år vet 10 millioner kroner investert i obligasjoner med en årlig forrentning på 6 prosent. Sparing i Danmark vet 59 % løpende skatt: 15.868.383 kr.. Sparing på Kypros vet 0 % løpende skatt: 21.545.917 kr. Vet investering i aksjer Sparing etter 20 år vet 10 millioner kroner investert i aksjer med et årlig aksjeutbytte på 10 prosent. Sparing i Danmark vet 43 % løpende aksjeskatt: 28.669.806 kr.. Sparing på Kypros vet 0 % løpende skatt: 39.160.681 kr.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Beskatning av eierboliger – eiendomsverdisskatt

Beskatning av boligen skjer gjennom eiendomsverdisskatten og hovedsskylden, hvor siste også er kjent under betegnelsen hovedsskyld. I alt beløper de to skatter seg til ca. 1 prosent av boligens handelssverdi pr. år.
INNHOLD
* Hvor meget betaler du i samlet skatt for boligen din?
* Hva er den offentlige vurderingen?
* Hvordan klager du over den offentlige vurderingen?
* Hva er eiendomsverdisskatt?
* Hvordan beregnes eiendomsverdisskatten?
* Hva er hovedsskyld?
* Hva betyr skattestoppet for eiendomsskattene?
* Hva betyr skattestoppet for din økonomien?
* Hva er «grønne avgifter»?
Hvor meget betaler du i samlet skatt for boligen din?
Skatten på boligen er sammensatt av tre elementer: eiendomsverdiskatt, hovedskyld og grønne avgifter.
For en gjennomsnittsfamilie på fire personer løper de samlet skattene og avgifter opp i små 26.000 kr. årlig, hvilket svarer til ca. 2.200 kr. pr. måned.
Utgangsspunktet for beregning av eiendomsverdisskatten og hovedsskylden er den offentlige vurderingen av eiendommen, mens de grønne avgiftene beregnes på bakgrunn av forbruket av elektrisitet, vann og varme.
Hva er den offentlige vurderingen?
Den offentlige vurderingen av boligen din foretas av skattevesenet og tar utgangspunkt i de senest handla prisene på eiendommer. I kraft av de senere årenes store prisstigningene ligger vurderingen typisk under eiendommens reelle handelspris.
En oppgjør fra skattevesenet viser at eneboliger i annen halvår av 2005 ble handlet 16 prosent over vurderingen, mens selveierleiligheter ble handlet 24 prosent over vurderingen.
Du kan finne den siste offentlige vurderingen av alle eiendommer på skattevesenets hjemmeside www.skat.dk . Under «velg» i øverst høyre hjørne velger du «eiendomstaksering». Deretter velger du kommune og gate. Vurderingen er splittet opp i dels en samlet vurdering av hele eiendommen, dels grunnverdien.
Fra 2007 forsvinner den årlige reguleringen av eiendomsverdien, hvoretter eiendommer bare vurderes hver annet år. Eneboliger, selveierleiligheter og sommerhus blir vurdert i ulike årstall, mens næringsmessig bygninger vurderes i like årstall.
Hvordan klager du over den offentlige vurderingen?
Er du uenig i skattemyndighetenes vurdering av din eiendommen, kan du klage til den lokale skatteforvaltningen. Klagen skal være skriftlig og være forvaltningen i hende senest 1. juli samme år, som du har mottatt din vurderingen.
Før du klager, kan du se den offentlige vurderingen på tilsvarende eiendommer i din lokalområdet på skattevesenets hjemmeside www.skat.dk . Skattevesenet understreker at det ikke er tilstrekkelig begrunnelse for en klage, at din eiendommen er høyt vurdert enn eksempelvis naboeiendommen. Avgjørende for skattevesenets behandling av klagen er om den offentlige vurderingen ligger høyt enn den reelle handelsprisen.
Hva er eiendomsverdiskatt?
Eiendomsverdiskatten er en skatt på eierboliger i Danmark eller utlandet. Eiendomsverdiskatten avløste i 2000 den gamle leieverdibeskatningen, hvor boligeieren ble beskattet av en anslått leieverdi av boligen.
Den historiske begrunnelsen for beskatning av boliger er, at boligen betraktes som en investering på linje med andre investeringer. Mens du ved investering i eksempelvis obligasjoner mottar et årlig utbytte i form av renter, mottar du utbyttet på boligen din i form av retten til å bo i boligen. For å bevare symmetrien i skattesystemet bør boligen derfor beskattes på linje med andre investeringer, lyder det rent skattetekniske argument.
Eiendomsverdiskatten tilsvares i en fradragsrett på renter av gjeld i boligen og skattefrihet på fortjeneste (avanse) ved salg av boligen.
Hvordan beregnes eiendomsverdiskatten?
Eiendomsverdiskatten beregnes som 1 prosent av boligens offentlige vurdering. Ved boliger kjøpt før 1. juli 1998 gis det et nedslag i skatten på 0,2 prosent. Dessuten gis det attpåtil ett nedslag på 0,4 prosent, som likevel maksimalt kan utgjøre 1.200 kr.. Det siste nedslaget i skatten gis ikke for selveierleiligheter. Overstiger eiendommens verdi 3.040.000 kr., beregnes 3 prosent av den overskytende verdien i eiendomsverdiskatt.
Eiendomsverdiskatten på utenlandske eiendommer beregnes på samme vis. Betaler du en tilsvarende skatt i utlandet, kan du motregne den betalte utenlandske skatt i den danske eiendomsverdiskatten.
Den beregnet eiendomsverdiskatten blir ført på din forskuddsoppgjørelse og betales derfor med 1/12 hver måned.
Hva er hovedskyld?
Hovedskyld, som også er kjent under navnet grunnskatt, er en skatt på jord. Skatten er hittil blitt skrevet ud av både kommune og fylke, men etter kommunereformen skrives ud og kreves den av kommunen. Utgangspunktet for hovedskylden er tomtens vurdering, som den fremgår av den siste offentlige eiendomstakseringen. Grunnskyldspromillen varierer, alt etter hvilken kommune eiendommen er plassert i.
I 2006 lå den laveste grunnskyldspromillen til fylke og kommune på 15,5 i Bov Kommune i Sønderjyllands Amt, mens Trundholm Kommune i Vestsjællands Amt lå på toppen med en grunnskyldspromille på 41,2. Den gjennomsnittlige grunnskyldspromillen lå i 2006 på 27,0.
Hva betyr skattestoppet for eiendomsskattene?
Regjeringen innførte skattestopp i 2002, og det har bremset stigningen i eiendomsverdiskatten, som ikke lengre stiger i takt med boligprisene.
Med skattestoppet beskattes du bare av den laveste verdien av en av følgende vurderinger:
* Eiendomsverdien pr. 1. oktober i inntektsåret
* Eiendomsverdien pr. 1. januar 2001 med tillegg på 5 prosent
* Eiendomsverdien pr. 1. januar 2002.
I kraft av de siste årenes prisstigninger vil langt de mange boligeierne i dag bli beskattet av enten eiendomsverdien pr. 1. januar 2001 med tillegg på 5 prosent eller av eiendomsverdien pr. 1. januar 2002.
Offisiellt er hovedskylden også omfattet av skattestoppet, men da «stoppet» er et tak over den årlige stigningen i skatten, er det på langt sikt ikke tale om et «stopp», men bare om en utjevning. Hovedregelen er, at kommunene samlet sett høyst må la hovedskylden stige med 5-6 prosent årlig. Stiger grunnverdien et enkelt år med 20 prosent for deretter å stige med 2 prosent årlig de følgende tre årene, må hovedskylden altså ikke stige mer enn 5-6 prosent pr. år. Men etter fire år med 5-6 prosents årlig stigning vil hovedskylden det fjerde året utgjøre omtrent det samme beløpet (se skjema).
Hva betyr skattestoppet for din økonomien?
Skattestoppet på eiendomsverdiskatten og utjevningen av hovedskylden har i sakens natur en positiv effekt på boligeiernes økonomi. For en gjennomsnittfamilie på fire personer bosatt i det nevnt huset i Odense betyr skattestoppet en månedlig besparelse på ca. 350 kr.
Omregnet svarer det i 2006 til en rabatt på 19 prosent på eiendomsverdiskatt og hovedskyld.
Utover å påvirke den daglige økonomien påvirker skattestoppet også boligens handelsverdi. Avgjørende for prisen på en bolig er, hvor meget den nye kjøperen skal betale i månedlig husleie. Faller renten, vil en ny eier ha mulighet for å ta opp et større lån i boligen og dermed også kunne betale en høyere pris for boligen. På samme vis gjelder, at hvis boligen blir 350 kr. billigere om måneden på grunn av skattestoppet, vil en ny boligkjøper kunne betale en høyere pris for boligen uten å stige i månedlig ytelse.
I eksemplet med huset fra Odense til 2.495.000 kr. ville en ny kjøper bare ha råd til å betale 2.424.000 kr. for huset, hvis skattestoppet ikke hadde barbert 350 kr. av den månedlige ytelsen. Teoretisk sett betyr skattestoppet derfor at den nye kjøperen har råd til å betale 71.000 kr. mer for huset i kraft av den månedlige besparelsen på 350 kr.
Hva er «grønne avgifter»?
De såkalte grønne avgiftene består av avgifter, som betales i forhold til forbruket av elektrisitet, vann og varme. Avgiftene var tenkt som en atferdsregulerende foranstaltning, som skulle få forbrukerne til å spare på vann og energi. Avgiftene skal betales av både leieboere og eiere og gjelder slik ikke spesiellt for boligeiere.
For en gjennomsnittsfamilie på fire personer i et 135 m2 stort enebolig utgjør avgiftene ca. 7.400 kr. årlig inklusive moms.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bruk de billigste pengene først

Bruk sparingen i den riktige rekkefølgen. Det gir flere penger til forbruk etter skatt i den 3. alderen.

Gjennom et langt arbeidsliv fokuserer vi på sparing: Det er investert i bolig, sommerhus, verdipapirer og pensjonssparingen er optimert.

Vi har vært oppmerksomme på verdipapirenes utbytte og sammensetning ut fra våre risikosprofil og investeringshorisont.

Men etter sparing kommer nedsparing.

Når vi står overfor pensjonsalderen, ønsker de fleste å opprettholde den nåværende levestandarden og er derfor nødt til å forbruke av formuen, når den fast lønnsinntekten stopper.

Men det er bestemt ikke likegyldig i hvilken rekkefølge sparinger anvendes. Den optimale rekkefølgen vil gi flere penger til forbruk etter skatt.

Skattemiljøet bestemmer
Vi skal nedspare i den riktige rekkefølgen, altså bruke de «billigste» pengene først. Men hvordan?

Rekkefølgen bestemmes som utgangspunkt av skattemiljøet, utbyttet på investeringen, beskatningen herav samt om det er tale om allerede beskattede midler.

Formuen vil typisk være plassert i pensjonmidler, kontant innestående, friverdi i boligen og verdipapirer i form av aksjer og obligasjoner. Flere kan det være sparte opp midler i selskapsform.

Det kan ikke stilles opp en modell, som passer til alle, bl.a. er det viktig at investeringene til enhver tid er satt sammen ut fra risikotoleranse, men vi kan angi disse grunnreglene:

* Anvend de allerede beskattede midlene først. Altså frie midler, hvor skatten er betalt – f.eks. kontant innestående.

* Anvend deretter den delen av formuen som gir det laveste forventet utbyttet, f.eks. obligasjoner og de skattepliktige midlene, som har den laveste gevinsten til beskatning.

* Gjem pensjonmidlene til sist. Minn også på at ratepensjonen kan «gå i arv» til kommende generasjoner med bare 40 % skattebetaling ved død.

* Snedsparingslån i boligen kan være en ide, hvis man har utbytter på investeringer, som er bedre enn kostnaden ved lånet, dvs. aksjer.

Behold aksjene
Ratespensjonen skal utbetales over minimum 10 år og maksimum 25 år. Utbetalingene inngår i den personlige inntekten og kan derfor ved store ratteutbetalinger bety en høyere skatteprosent enn ved mindre ratteutbetalinger.

Ratenes størrelse har også betydning for eventuelle motregninger i offentlige ytelser. Alt etter pensjonens størrelse og formuesforhold for øvrig, kan man derfor overveie å få ratepensjon utbetalt over en lengre periode.

Men vær sikker i valget. Beslutningen kan ikke endres, når først utbetalingene er startet.

Selv om mange anbefaler at aksjebeholdninger nedtrappes og erstattes av obligasjon-investeringer, når vi nærmer oss pensjonsalderen, er det verdt å minne på at levealderen fortsatt er stigende og vi har en – ofte – lang pensjonisttilværelse foran oss.

En stor del av formuen skal derfor først brukes om mange år, hvorfor det fortsatt er en fordel å ha en stor aksjeandel, da aksjer på sikt gir et bedre utbytte enn obligasjoner.

Ved tilretteleggelse av den tredje alderen, er det likevel en ukjent – levetiden. Men tak stilling til behov og ønsker til pensjonsalderen og til hvordan formuen skal fordeles over hele pensjonisttilværelsen og til hvordan formuen fortsatt er investert ut fra risikoprofil.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Få styr på pengene

Start på ny frisk

Første skritt på veien til en sunn økonomi er å bli gammel gjeld kvitt – å bli likvid. Når man blir likvid, bryter man den onde sirkelen, hvor man aldri har en krone få uker etter at ens lønn eller annen inntekt har gått inn på kontoen.

Skap overblikk

Skriv opp dine månedlige nettoinntekter, dvs. først og fremst lønn eller annen intekt etter skatt. Har du barn, skal du også skrive barnebidraget inn, og evt. barnebidrag eller – tilskudd. Overvei om du har mulighet for å øke dine inntekter og før det inn i fremover-feltet.
Skriv deretter dine månedlige utgifter opp. Inndel dem i faste og variable utgifter: først de fast utgiftene, dvs. alle de utgiftene som skal betales på fast tidspunkt og med et fast beløp (husleie, elektrisitet, vann, varme, faglige kontingenter, forsikringer, avdrag på lån, barnehage, telefonabonnement, lisens m.m.). Deretter er det de variable utgiftene, dvs. alle de utgiftene som svinger i forhold til ditt forbruk (transport, husholdning, tøy, telefonsamtaler, fritid, reiser m.m.). Husk å være realistisk – det skal også budgetere med noe av det nosomme!
Gjennomgå alle ting en fôr en. Faste utgifter er bare faste, så lenge man ikke stiller spørsmålstegn ved dem. Kan du skjære ned på noe? Kan du få billigere forsikringer ved å skifte selskap? Skal abonnementene opp til revisjon? Og kan du kjøpe dine dagligvarer billigere? Kan det skjæres ned på transportutgiftene?

Et enkelt eksempel:
Mads er 23 år og metallarbeiderlærling. Han flyttet hjemmefra for 2 år siden og bor i København i en toroms leilighet.
Inntekter:
Lønn etter skatt 5.600 kr.

Fast utgifter:
Netto-husleie (etter boligsikring) 1.850 kr.
Faglig kontingent 141 kr.
Forsikringer (innbo, ulykke) 203 kr.
Telefonabonnement (mobil, inkl. taletid) 430 kr.
Lisens 166 kr.
I alt: 2.790 kr.

Variable utgifter:
Bussbilletter og klippekort 360 kr.
Vask 200 kr.
Baker 400 kr.
Matvarer for øvrig 800 kr.
Pizza og ferdigretter 850 kr.
Kaffe, øl, vann 730 kr.
I alt: 3.340 kr.

Til overs til fornøyelser
og uforutsette utgifter: -530 kr.

Mads har altså underskudd hvert måned. Ved bl.a. å skifte sitt mobilabonnement og forsikringsselskap kan han spare omkring 170 kr. om måneden. Dessuten kan han skjære ned på bakerbrødet og øl-innkjøpene i kiosken, han kan lage mer mat selv og bussbillettene kan byttes ut med en nyreparerte sykkel. På den måten kan Mads faktisk snu underskuddet til et overskudd.

Man kan gjøre seg likvid med at:

* Opprette en kassakreditt eller ved å forhøye den, hvis man har en i forveien.

Det kan være en farlig vei å tråkke på, men det er en god, midlertidig løsning, hvis man har forskjellig klattgjeld, som man ønsker å samle, så ens gjeld blir mer overskuelig. Ofte blir det langt billigere på den måten.

* Spare seg likvid.

Det er en god løsning – særlig hvis man bruker «gulroten» fremfor «pisken» overfor seg selv. Væt f.eks. med deg selv hvor litt du kan leve for pr. dag i en måned, f.eks. 50 eller 80 kr., og gjør det til en sport å få mest mulig kvalitet for pengene. Lov deg selv en belønning i form av f.eks. en god middag eller en tur på kinoen, når måneden er forbi.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Høyrentekonto og toppskatt

Selv om 5 % i rente på bankboken lyder tillokkende, kan det langt bedre betale seg å kaste penger inn i en skattebegunstiget 2 prosent-obligasjon. Beregninger viser at du skal ha 8,25 % i rente på bankboken for å være like godt stilt, som hvis du kjøper en obligasjon med utløp 1. januar 2009.

Høyrente-kontoer:

I takt med stigende renter kappes bankene om å tilby de såkalte høyrentekonti, hvor innskyterne belønnes med en rente på helt opp til 5 %. Men betaler du toppskatt og råder du over flere hundretusentalls kroner, er renten faktisk ikke særlig attraktiv. Sett i forhold til en investering i en kortsløpende 2 prosent-obligasjon, skal du faktisk opp på 8,25 % i rente på bankboken, før ditt utbytte etter skatt matcher utbyttet på en obligasjonsinvestering. Årsaken er simpelthen at den skattefrie kursgevinsten, som du mottar på obligasjonene og som utgjør en stor del av utbyttet.

Skatten spiser nemlig lystigt løs av utbyttet på høyrentekonto. Befinner du deg i topp-skatteområdet, barberes utbyttet ned med cirka 60 %. For en innskuddskonto med en rente på 5 %, havner renten etter skatt nede på 2,0 %, hvilket bare med nød og neppe holder inflasjonen stangen. Kjøper du i stedet en Realkredit Danmark-obligasjon med en pålydende rente på 2 % og med utløp 1. januar 2009, er du garantert en rente på 3,3 % etter skatt vet en skatteprosent på 60. Kursrisikoen på obligasjonene er minimal og beholder du til utløp, får du automatisk obligasjonene utbetalt til kurs 100 uten å skulle foreta deg noe aktivt.

Jyske Bank anbefaler for tiden investering i Realkredit Danmarks 2 prosent-obligasjoner med utløp i 2008- 2010. Det er tale om «stående lån», hvor hele obligasjonen innfris på utløpsdatoen, som er 1. januar i utløpsåret. Betegnelsen «stående lån» betyr at det ikke blir nedbetalt på lånet underveis i forløpet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (6 votes cast)

Mellomfinansiering – trenger du mellomfinansiering ved boligkjøp el. lign?

Dette er finansiering før du skaffer deg den langsiktige finansieringen. Dette er vanlig i forbindelse med boligkjøp.
Kjøper du ny bolig før du har solgt din gamle, trenger du en mellomfinansiering. Denne finansieringen ordner du med den banken du har i dag. Mellomfinansieringen trenger ikke å koste deg så mye. Trenger du 1,5 millioner i én måned koster dette deg 4.500 kroner etter skatt. Det er hva du får for boligen din som er det store spenningsmomentet, og som gjerne har den store økonomiske betydningen. Kostnaden til mellomfinansieringen vil ikke velte lasset, selv om du midlertidig sitter med et svært høyt lån.

Dersom du har kjøpt ny bolig som skal overtas før du får oppgjør for salg av nåværende bolig, kan det være du har behov for mellomfinansiering.

- Hele 90 til 95 prosent av alle som skal både selge og kjøpe, kjøper først. De er avhengige av å få en ordning med mellomfinansiering for å få økonomien til å gå rundt mens de sitter med to lån, sier Tore Westhrin som er informasjonssjef i Kreditkassen.
Stagnasjon i markedet
Renteøkning, avisstreik og sommerferie har gitt tomme boligvisninger og stagnasjon i boligmarkedet i Oslo i sommer. Mange som har allerede har kjøpt ny bolig sliter med å få solgt den gamle til den prisen de ønsker. For disse blir det ekstra viktig å få en god avtale for mellomfinansiering.

Kjøp og salg av bolig skjer ofte ikke på samme dag.
Behovet for mellomfinansiering oppstår i det øyeblikk man skal innbetale kjøpesum for ny bolig før man har fått frigjort egenkapitalen for salg av gammel bolig. Kanskje er ikke den gamle boligen solgt ennå?
Hvordan skal du løse denne situasjonen? I mange tilfeller er det en utfordring å få gitt banken som skal finansiere boligkjøpet riktig informasjon. Ofte ender manglende informasjon til banken med at kjøper blir stående uten nok penger på oppgjørstidspunktet for kjøp av den nye boligen.
Vår jobb i slike tilfeller er som regel å identifisere og forelegge den aktuelle banken behovet for mellomfinansiering. Noen ganger kan det være litt av et puslespill som må på plass før kjøper er sikker på å ha nok penger på oppgjørsdato.

Må flytte lån
Skandiabankens sterke fokus på gebyrfrihet går ut over lånekunder som blir sittende i skvis mellom gammel og ny bolig.
For å få mellomfinansiering må disse kundene konvertere lånet til en annen bank.
Ikke stort problem
Birkeland mener problemet ikke er så stort, fordi etterspørselen etter mellomfinansiering er liten.
– Men vi ønsker jo å ha et tilbud om dette. Derfor driver vi og utvikler en tjeneste som kan utføres over nettbanken. Men jeg kan ikke si sikkert når denne tjenesten blir tilbudt igjen, sier Birkeland.

«Mellomfinansiering er en kjempefin sak når en kjøper og selger leiligheter. Men pass på alle som bruker Skandiabanken!! De tilbyr ikke mellomfinansiering. De mener faktisk at jeg må leie en plass å bo i 2-3 uker før jeg får nytt lån til min nye leilighet. Lånet mitt på leiligheten som jeg har solgt blir oppgjort ved overtakelse, og jeg får jo ikke ta over min nye leilighet før jeg får nytt lån. Jeg har vært fornøyd med å bruke Skandiabanken helt til nå!! Men når det kommer til kjøp og salg av leiligheter med lån i Skandiabanken, så er det rett og slett umulig. «

Du bør ikke utsette spørsmålene knyttet til finansieringen til du har funnet en bolig du gjerne vil by på. De fleste velger å kjøpe ny bolig før de selger den gamle. Da trenger du mellomfinansiering. Det er som regel en kurant sak å be din bank gi deg et lånetilsagn slik at du har mellomfinansieringen klar.
Poenget er at du må betale den nye boligen før du får overta den og flytte inn. I en mellomperiode vil du bli sittende med to boliger. Du må betale den nye boligen før du har solgt den gamle. Du vil ikke få pengene for den gamle boligen før du har gitt fra deg denne til den nye eieren. I mellomtiden må de fleste ta opp et lån som mellomfinansiering.
Du må gjennom en runde med visninger. Noen liker dette, andre opplever dette som den mest slitsomme ved hele boligkjøpprosjektet. Velg deg ut boliger som virker interessante. Du bør se på flere alternativer. Da får du noe å sammenligne med både med tanke på pris, standard, beliggenhet osv.

Bankene merker at boligsalget tar lenger tid.
– Vi merker at folk må ha mellomfinansiering i en lenger periode, sier informasjonsrådgiver Marit Giske i DnB Nor til NA24.
Markedet oversvømmes av små leiligheter, melder TV 2 Nyhetskanalen. En tredjedel av de 3000 boligene som er til salgs i Oslo er 2-roms.
Bruker lenger tid
– Vi har forlenget vanlig mellomfinansiering fra fire til seks måneder. Vi ser at det tar litt lenger tid for folk å få solgt, sier Giske.
Flere eksperter anbefaler folk nå å selge boligen før de kjøper ny. Stadig flere får mindre penger for boligen enn de håper på.
– Vi ser ingen problemer i at kunder ikke klarer å ordne opp i mellomfinansieringen som de har. Men det er en økende tendens til at selger ikke oppnår den prisen man har forventet, sier direktør Kåre Johan Osen i Sparebank1 til NA24.
Det kan bety at folk må låne mer enn de hadde planlagt for den nye boligen.

Skal du selge din nåværende bolig og kjøpe ny
– og overta ny bolig før du får oppgjør fra gammel?
Dersom du har egenkapitalen bundet opp i nåværende bolig, så kan mellomfinansiering hjelpe deg ved kjøp av ny bolig. Mellomfinansiering gjør at du kan kjøpe ny bolig før du mottar oppgjøret for din nåværende.
Mellomfinansiering

Fortsatt gir Nordea også mellomfinansiering til folk som ønsker å kjøpe ny bolig før de har solgt den de har, ifølge Sjøhelle
– Men betjeningsevne og sikkerhet må naturligvis tilfredsstille bankens krav, understreker han.
Nordea har dermed ikke lagt seg på samme linje som Fokus Bank, som nå maksimalt gir førstehjemslån på maksimalt 90 prosent av verdien på boligen.
– Bakgrunnen er større usikkerhet om hvordan boligprisene vil utvikle seg, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Langli til adressa.no.
Han sier Fokus Bank også er blitt mer tilbakeholdne med mellomfinansiering.

Normalen er at du betaler 10 prosent av kjøpesummen ved signering av kontrakten, og at de resterende 90 prosentene betales til megler og videre til selger ved overtakelsen.
– Det er svært uvanlig at du får lov til å utsette betalingen. En utsetting innebærer jo en kredittrisiko for selger, og de fleste som selger trenger pengene selv, sier informasjonsrådgiver i Den norske Bank (DnB), Øyvind Larssen.
Tre måneders avdragsfrihet
I bankene er mellomfinansiering et velkjent begrep. De fleste boligkjøpere tilbys en form for spesialavtale i perioden mellom et kjøp og et salg. I DnB tar de høyde for at de fleste skal klare å selge sin gamle bolig innen tre måneder.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (6 votes cast)

Utgifter til flytting kan være fradragsberettiget

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har flytet fra Nordnorge til Vest-Agder i fjør. Har jeg rett på fradrag på dette grunn.

Svar:
Utgifter til flytting kan være fradragsberettiget. Da må flyttingen ha skjedd på grunn av jobbytte.

Problemet er at disse utgiftene skal inngå i «faktiske utgifter» som du kan velge å bruike i stedet for standard minstefradrag. På normale inntekter er minsterfradraget 67.000 kroner. Dette gjør at det skal svært mye til for at faktiske utgifter skal bli større.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Klasser i firmabilbeskatningen

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har en firmabil en Saab 93 verdi kr.350 000,- dette er en firmabil som går over 45000 km i jobb pluss at den er 5 år gammel, den skal vel da ned 2 klasser pga over 40 000 kjørte km pr år og 2 klasser ned pga over 3 år gammel. På min lønns og trekkoppgave har jeg bare fått 2 klasser ned, så dette bør vel jeg rettte opp på selvangivelsen min??

Svar:
Det er flere år siden man opererte med klasser i firmabilbeskatningen. Inntektspåslaget du får av firmabilen er 30 prosent av nybilprisen opp til 249.600 kroner, og 20 prosent på beløpet utover dette. Påslaget blir da på 94.960 kroner.

Men det er riktig som du skriver at du skal få lavere påslag både på grunn av alder og kjørelengde. I begge tilfeller settes påslaget ned med 25 prosent. Netto får du dermed et påslag på 56,25 prosent av nybilprisen. Da blir påslaget bare 53.415 kroner.

Sjekk at det er dette som blir oppgitt i lønns- og trekkeoppgaven din.

Spådamer og klarsynte tjenester spår økonomi

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)