Tag arkiv: studielån

Hvor lang tid tar det å betale ned forskjellige lån?

Det finnes mange typer lån – alle til hver sin fordel. Noen tar opp studielån for å studere, andre tar opp forbrukslån for å dra på en etterlengtet ferie til Ayia Napa. Det er ingen automatikk i at man kjenner til alle lånetypene bare fordi man har vært bortpå èn av dem. Har man dog hatt et langt liv med mye gjeld, så vil man nok dra kjensel på mange av disse typene vi presenterer her.

Studielån

Skal man studere, så er studielån nærmest påbudt i Norge. Man får både noe som kalles stipend i tillegg til et lån. Med stipendet kan man gjøre hva man vil, og dette er penger man får gratis av staten som støtte til at man en dag skal tjene penger og betale skatt i Norge.

Det er en veldig gunstig rente på studielån, noe som betyr at veldig mange tidligere studerende ikke har noe problem med å vente helt til slutt med å betale ned dette lånet. Som regel er det lån på bil og bolig som går foran studielån i køen over ting som skal nedbetales.

Forbrukslån

I Norge i dag er vel forbrukslån den aller beste og mest brukte metoden for å skaffe seg raske penger på. Dette er penger man kan skaffe i alt fra 5000 – 250,000 norske kroner på kun et par dager, og er svært populært blant den yngre generasjonen. Som regel nedbetales et slikt forbrukslån på et par måneder etter at man har tatt det opp, og det er primært brukt som supplement til egen inntekt.

Renten på forbrukslån ligger noe over det man får på studielån, men kan anbefales for de som ønsker å låne noen kjappe penger dersom man ønsker noe materielt.

Kredittkort

Selv om man kanskje ikke tenker på kredittkort som en lånetype, så er det nettopp det som det er. Søker man for eksempel om et kredittkort fra en bank og får godkjennelse, så får man med det samme godkjennelse om å ta opp lån på det kortet når som helst – og hvor som helst.

Mange kredittkort er gebyrfrie i opp til to måneder, noe som betyr at det er den klart beste og billigste måten å låne penger på. I tillegg anbefaler vi alltid å ha minst to kredittkort til de som ofte reiser da det er mye usikkerhet med tanke på kontanter og lån når man oppholder seg i utlandet.

Det tar heller ikke veldig lang tid å betale ned et slikt finanseringstiltak. Har du et ønske om å betale det ned kjapt, så er det bare å flytte penger fra èn konto til en annen – og vips, så har du spart en hel masse penger på å ikke velge boliglån, studielån eller noen av de andre typene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (8 votes cast)

Studielån i utlandet – god valuta for pengene

Selv er jeg utenlandsstudent og kan si med hånden på hjertet at økonomisk er det helt perfekt. Grunnen til dette er at jeg som alle andre får både støtte og lån fra lånekassen i Norge – en organisasjon som i lys av staten gir ut lån til samtlige studenter som trenger dette både i utlandet og i Norge. Og det faktum at du får like mye penger når du er utenlandsstudent som når du er student i Norge gjør alt veldig herlig.

Grunner til at studielån i utlandet er best økonomisk er følgende:

1. Kostnadsnivået i samtlige land med unntak av Island er lavere enn det er i Norge. Om du for eksempel er ute etter å kjøpe brød, så får du det til halv pris i Sverige og Danmark kontra i Norge. Det samme gjelder for øvrig både tobakk og alkoholvarer.

2. Stipendet er det samme, men eksamenene kommer med høyere friksjon. Det vil si at du har ”råd” til å stryke på et par eksamener i utlandet, noe du ikke har i Norge. Handelshøyskolen BI, som for øvrig ikke er noen god skole, har fire simple eksamener i semesteret. Aarhus School of Business har faktisk seks, noe som gjør at man mangler færre studiepoeng dersom man stryker på en eksamen.

3. Den norske kronen er for øyeblikket rimelig høy, men dette er selvfølgelig en faktor som svinger svært mye. Akkurat per dags dato ligger den cirka likt med den danske, noe som gjør at man får utrolig god råd som norsk student i Danmark.

Ikke bare er det å studere i utlandet veldig morsomt og lærerikt, men du får også et lån og et stipend som er svært gunstig. Pådrar du deg en eller annen form for jobb i tillegg, så kan jeg garantere deg at du ligger godt an med tanke på studielånet når du går ut fra bachelor- eller mastergraden din.

Og med den lave renten som finnes på studielån, så tror jeg nesten vi kan garantere at det ikke finnes noe gunstigere lån på det norske markedet. Problemet er bare at du ikke akkurat kan skaffe deg slike vilkår på et forbrukslån, så du må nok tilbake på skolebenken om du skal ha tak i disse nærmest skattefrie pengene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (12 votes cast)

Hvor mye kan jeg låne?

Hvor mange penger du kan låne avhenger av mange faktorer. Alderen din og ikke minst din nåværende finansielle situasjon spiller den største rollen når du skal ut å låne penger. Men det er også viktig å vite hva du skal bruke pengene til i noen tilfeller. Hvor mye kan jeg låne blir ofte stilt som det første spørsmålet, men mange lånefirmaer vil heller vende det på hodet og spørre hvor mye du ønsker å låne og hva skal du bruke pengene til. Noen virksomheter stiller derimot ikke noen spørsmål til hva du skal bruke pengene til. Tildels skyldes dette at du ikke kan låne mer 15.000 kr. og det er derfor ikke så mange penger de skal ha sikkerhet for at du betaler tilbake.

Som utgangspunkt kan de fleste menneskene få lov til å låne 15.000 kroner da dette oftest kan betales tilbake på 2 år. Du skal selvfølgelig være fylt minimum 18 år og ha en inntekt av en art. Men om dette er en studentlønn eller en vanlig fulltidsjobb stilles det ikke krav om. Hvor mange penger du kan låne avhenger av hvor mye du tjener.

Hvis du har fått lov til å låne et bestemt beløp skal du huske å være realistisk. Du skal stille deg selv de krevende spørsmålene sånn som «Kan jeg virklig unnvære en sum penger hver måned de neste 2 årene» eller «har jeg virkelig bruk for de pengene jeg holder på å låne». For selv om du kan få økonomien til å henge sammen så kan det fremdeles være surt å skulle leve litt fattigere hver måned de neste 2 årene.

Du kan selvfølgelig ikke stille deg selv urealistiske mål når du spør «Hvor meget kan jeg låne». Hvis du fremdeles er student og lever på studielån får du nok ikke lov til å låne mer enn 30.000 kroner totalt. Det betyr selvfølgelig noe om du snart er ferdig med studiet og har en godt betalt jobb klar, men du kommer nok neppe til å låne 250.000 kr. med 5000 kroner i studielån i måneden. Men la meg si det slik: Det ønsker du heller ikke 🙂

Det beste rådet jeg kan gi deg er nok å starte med å gå i banken og få dem til å gi økonomien din en sjekk. De vil så gi deg vurderingen deres av det du kan greie å betale i måneden. Det betyr ikke nødvendigvis at du skal velge å låne pengene i banken. Med deg får en god gjennomgang av økonomien din. De kan kanskje til og med overraske deg ved å framheve noen nåværende utgifter som du hadde glemt å regne med.

Håper du kunne bruke artikkelen, til syvende og sist skal du huske at det er gratis å søke om et lån. Hvis de avviser din søknad vet du at du har ønsket å låne for mye 🙂

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.9/5 (7 votes cast)

Hva er et studielån?

Lånet løper renten fra den dagen det er betalt. Den gode delen er at renten er knyttet til inflasjonen som betyr at du egentlig bare tilbakebetaler beløpet du låne med ingen fortjeneste gjort på lånet fra banken. Nå er det jo slik at et studielån utstedt av en kommersiell bank aldri ville hatt liknende vilkår, men det er den norske stat som går inn og gir ut studielån til norske studenter.

Kvalifiserer jeg meg til å få studielån?

Du kvalifiserer til å få et studielån hvis du er en student og er i full gang høyere utdanning.

Hvis du er en eksisterende student vil du være i stand til å få studielån til tross for at du har sagt nei til dette tilbudet tidligere. Vi anbefaler i hvert fall alle å søke om stipend da dette er nærmest obligatorisk når du studerer i og med at man ikke takker nei til gratis penger. På toppen av det er det noen andre typer økonomisk hjelp du kan ha rett til.

Mengden av penger du kan få vil avhenge av et par faktorer som din inntekt, enten du bor hjemme mens du studerer og om du ikke mottar trygd eller andre midler fra staten allerede. Det er viktig å være ærlig når du skal søke om studielån slik at pengene ikke blir tatt fra deg etter at du er ferdig som student.

Løgner i en lånesøknad ser ikke bankene særlig pent på – ei heller staten.Du vil normalt få et mindre lån i siste året på universitetet, så det er ingen feri periode for å dekke deg til, og du trenger bare frem til slutten av siste semester.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 2.9/5 (17 votes cast)

Studier og studielån – hva skal jeg gjøre?

Spørsmål:

Jeg er en mann på 21 år som har hatt 3 år borte fra skole nå for å finne ut hva jeg skal studere. Jeg har jobbet, reist og vært i militæret. Nå nærmer det seg nok en frist for å søke på studier. Frustrasjonen øker, 3 år og jeg har ikke funnet ut en eneste ting. Vil ikke gå nok et år, må komme meg i gang med et studie snart.

Har veldig lyst til å studere i utlandet, men det får vente til jeg har funnet ut mer sikkert hva jeg vil dersom jeg skal betale 60- 100 000 i skolepenger. Tror jeg vil ha en mastergrad i ett eller annet, kanskje noe teknologisk, noe med film, eller noe med data?

Noen som føler den samme usikkerheten? Noen som vil dele noen tips til hvordan man går fram for å finne ut hva man vil jobbe med, hva man vil studere?

Og hvordan blir det med studielån?

Svar:

Anbefaler deg å søke deg til et universitet, og bare ta mange innføringer til diverse fag. Da får man litt av alt mulig, psykologi, matte, kjemi, data, sosiologi, økonomi osv. Man velger da bare ut noen fag du selv vil ta, gjerne velg type 40-50 studiepoeng. Så startet du på studiet, og ser hva du syntes er morsomt, og du kan droppe ut av fag inntil du klarer å fullføre 30 studiepoeng. Gjør dette i to semestere, så burte du vite hva som ser spennende ut.

Lurer på å faktisk gå politiskolen når jeg blir 20 jeg.
Planen er å bli ferdig med media & kommunikasjon neste år, få generel studiekompetanse, ha fri 2 år (selfølgelig da jobbe, skolefri med andre ord) før jeg kaster meg på studier igjen.

Synnes politi virker veldig spennende. Være ute blandt mennesker og oppleve nye ting hele tiden, synnes alt med samfunn og ting som omgår oss i det daglige er veldig spennende. 😛
Kunne godt tenkt meg å jobbet i kripos eller noe i den duren også, litt mindre med samfunn  en en politibetjent men. Etterforske et mistenksomt dødsfall må jo være spennende.

Off, det er så mye jeg har lyst til.
Den STORE drømmen hadde vært å bli 737-flyger for SAS. Men jeg er redd det løpet allerede er kjørt desverre. Har alt for dårlige studievaner og verken jeg eller noen andre har tro på at jeg vil kunne klare det… Skaper ikke helt motivasjonen men. Å jeg drømmer sånn om å bli pilot!
Være i luftforsvaret osv først, så ta utdannelse der og i USA eller en sivil utdannelse i Norge og delvis i USA. Det hadde vært den totale drømmen, det jeg vil oppnå her i livet er å bli 737-flyger.

Men når det kommer til studielån, så får du også studielån i utlandet. Men du må søke på litt andre betingelser enn det man gjør her i Norge. Bare ta kontakt med lånekassen, så skal det ordne seg et hundre prosent sikkert.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (7 votes cast)

Låner nordmenn for mye penger

I lys av finanskrisen som rammet store deler av verden har enkelte mennesker blitt litt mer forsiktige med hvor mye penger de låner til en hver tid. Et lån fra banken er ikke noe som blir sett på som en smal sak skal man tro veldig mange nordmenn i dag. Det at folk flest har fått et litt annet syn på sin privatøkonomi er vel og bra, men man må holde hjulene i gang i det norske næringslivet.

Et forbrukslån er et lån man kan bruke på hva man vil. Har du lyst på en tre ukers ferie til Lanzarote, men ikke midlene til å betale reisen akkurat nå? Da kan du søke om å få et forbrukslån som du kan bruke til akkurat hva du vil.

Men problemet er at man kanskje ikke bør ta opp alt for mange forskjellige lån hos forskjellige banker om man skal ha noen som helst sjanse for å få betalt dem tilbake.  Har du et huslån og et billån allerede, så vil det være dumt å kaste seg inn i masse kredittkortgjeld og forbruksgjeld.

Den dyreste gjelden er naturligvis den du ikke har sikring for, og det lånene du bruker mye tid å betale ned er også de som kommer til å plage deg mest økonomisk. Dyre lån er de lånene der du får penger til å bruke på hva som helst. Dog skal det sies at både kredittkort og forbrukslån kan være svært gunstige dersom du vet at du har muligheten til å betale dem tilbake.

Men nordmenn låner altså alt for mye penger i forhold til det de har råd til å betale tilbake. Tenk først og fremst på din familie og din kommende økonomiske situasjon om du skal ta opp noen form for lån. Har du en trang økonomisk situasjon fra før av, så bør du drøye litt med å ta opp forbrukslån for å finansiere ferien din.

Nå ser det ikke ut til at vi kan oppleve en ny global finanskrise med det første, men du skal ikke være sikker på at vi ikke får det trangere i den globale økonomien på lengre sikt. Det er også slik at enkelte lån skal betales ned før andre for å få best mulige økonomiske muligheter i fremtiden og mindre renter generelt.

Et studielån er et av de helt klart gunstigste lånene du har nesten uten noen form for renter. Dette er gjort for at landet Norge skal få en vekst i antall mennesker som tar høyere utdanning uten å bli straffet økonomisk for det.

Så tenk altså over noen ting før du signerer en lånekontrakt igjen. Har du behov for et lån? Hvor mange lån har du allerede? Og hvilket type lån er mest gunstig for den til det du skal benytte midlene til? Alle disse spørsmålene bør besvares før du skaffer deg et lån igjen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (7 votes cast)

Tips for å selge økonomiprodukter pr telefon

Det er en del folk som må ta seg deltidsjobb ved siden av studier slik at man får en bedret privatøkonomisk situasjon. Noen gang er er det slik at man må ha jobb i tillegg til studielån for å få endene til å møtes, og intet er bedre enn en telefonselgerjobb. Et godt studenttips er å skaffe seg jobb hos en av de store telemarketerhusene dersom man ønsker å jobbe på provisjon og er god til å prate for seg.

Spørsmål:

Hei! Har akkurat starter jobb som telefonselger i et lite TM-Firma i Vestfold. Har prøveuke for tiden, og jeg lurer på om dere har noen gode tips/overtalelses metoder.

For tiden selger jeg Jubileumslodd for LHL (Landsforening for Hjerte-, og Lunge-syke.)

I løpet av 200 telefoner, 1 arbeidsdag fra 9-4. Drar jeg inn 2-4 salg. Jeg er som sagt inne i min første uke, så jeg skal ikke klage. Men det jeg lurer på er om dere har noen helt spesielle tips/triks, evt metoder for og overbevise kunden om at dette er noe de VIL ha.

Selv hater jeg telefonselgere, men som en ung gutt ,er dette den beste jobben tilgjengelig for meg.

Har selv søkt litt rundt, men ikke stort og finne. Men fant nettop ut at det finnes en film kalt » Riktig Mental Innstilling ». Og har veldig lyst og få sjekket den ut. Er det noen som har tilgang til filmen, eller lignende filmer, hadde jeg satt pris på det. Uansett, setter pris på alle tips

Svar:

Slik gjør du om du skal skaffe deg bedre økonomiske premisser som student i en telefonselgerjobb!

1. Vær entusiastisk og SMIL. Tro meg, når du snakker merker man hvordan munnen din er formet.

2. Ikke lyv, men gjerne fortell hvor fantastisk alt ved produktet er.

3. Tren for deg selv, ha en kommentar i fordel for enhver motstand. Noen eksempler :

Kunde : «Jammen, dette koster for mye for meg …»

Svar : «Dette koster deg INGENTING. Du kan for det første skrive det av på skatten som utgift for inntekt og for det andre er dette en INVESTERING.»

Kunde : «Jeg vet ikke om jeg har behov for dette …»

Svar : «Om du ikke hadde hatt behov for dette, tror du jeg hadde ringt og kastet bort tid ved å snakke med deg? Nei, dette er noe du har BEHOV for, la meg forklare hvorfor ……»

Kunde : «Vel, jeg vet ikke ….»

Svar ( en liten nødløgn ) : «Vel, hør her, egentlig kan jeg ikke si dette, men denne tjenesten koster dobbelt så mye til vanlig, dette er ett prøveprosjekt. Tilbudet står åpent til jeg får min siste kunde og skal HJEM. Jeg har bare 2 igjen … du velger selv, men vi kommer ikke til å gi deg dette tilbudet en gang til.»

Jobb utifra og rundt dette og du vil selge som en gal.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Fem gode tips for å betale ned studielån kjapt

1. Utvikle en plan. Utvikle en plan for å betale ned studielånet før du kjøper hus, bil og alt det andre som skal kjøpes inn som voksen. Det er ikke dermed sagt at du bør vente med å kjøpe alt dette, men du må kanskje nedgradere boligen eller bilen din for å sette av en viss sum til nedbetaling av studielån hver månede.

2. Spar pengene dine. Hver sommer under hele din høyskoleutdanning bør du få en jobb eller praksisplass. Spar halvparten av pengene på en høyrente sparekonto der pengene dine vokser hvert år. Etter et par måneder bør du konsultere en finansiell rådgiver for å få høyest mulig avkastning på pengene dine. Etter utdanning kan du bruke de pengene spart gjennom alle årene på å betale ned studielånet.

3. Vær forsiktig med konsolidering. Ved å konsolidere studielånet vil du kombinerer dine lån i én betaling, men du vet ikke om det gir en lavere rente. Gjør omfattende forskning før du konsoliderer ditt studielån.

4. Søk etter fullt stipend. De siste årene har pengene blitt redusert fra budsjettet for høyskolestipend i Norge, så det er vanskeligere å få et stipend nå enn det var før.

5. Pass på at renten på studielånet ditt holder seg lavt. Prøv å unngå å utføre sene betalinger på studielånet. Hvis du har økonomiske problemer bør du ringe banken og informere dem om din situasjon slik at du kan få utsettelse – som forhåpentligvis vil være rentefri.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Veien til økonomisk frihet

Veien til økonomisk frihet er mye kortere enn du kanskje tror. For de av oss som ikke starter våre liv velstående på grunn av vår familie har vi bare 46 til 49 år med tid til å jobbe oss opp en slik inntekt. Og når vi sier ”bare”, så er det nettopp fordi det tar litt tid å skaffe seg en stor formue. I tillegg må man rekke å leve i denne tiden – slik at man ikke blir helt utbrent.

I løpet av den tiden må vi fullføre vår utdanning, få en jobb eller åpne en bedrift, samtidig som vi må møte de mange krav til hvilke inntekter vi har igjen etter de naturlige utgiftene man har.

Vi må sørge for mat og husly, klær og transport, barneoppdragelsesutgifter, skolepenger, ferier, julegaver, forsikringspremier og mye mer. Listen synes aldri å ta slutt når det kommer til utgifter.

Hvordan er det at noen mennesker kan pensjonere seg ved 50 år på tross av alt dette, mens andre vil aldri trekke seg tilbake i det hele tatt? Hvis du leser om suksessfulle mennesker kan du se hvordan du kan bruke et stort kontaktnettverk hvis du starter som ung gründer. Men dette er den perioden i
de fleste menneskers liv der de største utgiftene finnes i forhold til den inntekten du har.

Det er ikke bare slik at du har muligheten til å sette av hele studielånet ditt til ting du ønsker deg.

Du må kanskje kjøpe din første dress eller bunad for diverse grunner. Og du vil nyte livet, så tar du ferie, kjøper nye biler ofte og samler egentlig bare opp gjeld. Dette er ikke et liv du bør ha, noe du sikkert skjønner. Dårlig økonomi er en stor grunn til at folk sliter med det psykiske.

Men noen klarer seg veldig fint privatøkonomisk. Dette er folk som er svært bevisste på hvordan de skal bruke midlene sine, og hvordan de kan nyte best av gode tilbud og rentesatser. Dette er mennesker som fører seg selv til økonomisk frihet.

De investerer i eller starter en del bedrifter, kjøper opp leiligheter som de selger videre eller leier ut ,eller så lærer de å øke sin avkastning ved å investere smart.

De sikre seg mot potensielle farer som kan ødelegge dem økonomisk.

De bruker gjelden sin klokt. De trenger ikke nødvendigvis ikke ha gjeld, men bruker det som et verktøy for å øke sin rikdom. For eksempel, de kan utnytte studielånet sitt ved å la det ligge lenge i banken slik at man slipper formueskatt. De kan bruke gjeld å for doble størrelsen på deres investeringsfond.

De kan dra nytte av skattefradrag, statsgaranterte lån eller tilskudd tilbys små forretningsmenn eller enkelte minoriteter for å finansiere flere kontantstrømmer. Dette er økonomiske begreper man kan og bør sette seg inn i dersom man skal bli økonomisk uavhengig. Men de ikke bruker gjeld å fylle huset med materielle ting. De bruker for eksempel forbrukslån som en investeringsmulighet og ikke en ting de finansierer sin nye ferie med.

De tar hensyn til avgifter og det økonomiske ved planlegging av livsstil og investeringer. Men det er ikke derfor sagt at man MÅ leve et kjedelig liv for å bli rik. Overhodet ikke.

Forskjellen mellom de økonomisk uavhengige og de fleste av oss andre er at de kan sette av 1000 norske kroner i måneden og ikke anse det som en slags ofring av penger, men heller bruke det til å investere det i stedet bruke det på livsstil og reiser.

De fleste mennesker vil klage over at ikke de har penger til overs, og at de lever fra lønnsslipp til lønnsslipp. Men i nesten alle tilfeller er dette er livsstilsvalg.

Disse menneskene er spesiell i den forstand at de hadde et mål, og bandt seg til dette målet uansett hvilke utfordringer de støtte på. De jobbet hardt, brukte sine penger smart og oppnådde det de ønsket å oppnå.

Alle kan gjøre dette. Du må bare jobbe hardt og forstå at veien til rikdom baserer seg på knallhardt arbeid og forståelse for økonomi.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Har jeg fått lån ufrivillig?

Spørsmål:
Hei. Jeg har søkt om «bare stipend» hos lånekassen siden jeg hadde litt penger fra før som jeg kunne finansiere dette studiet med.
Var litt seint ute med å søke, så fikk inn hele beløpet ved èn utbetaling.

Fikk 30 000 som jeg putta rett inn på en lukket konto som jeg ikke får noe ut ifra..

I etterkant viser det seg at at saksbehandler har gjort en feil og gitt meg full støtte for lån og skolepenger (når jeg ikke har søkt om det engang)

Har rett og slett ikke 20 000,- å betale tilbake nå.. (som lånet er på når noe er omgjort til stipend etter at jeg sto på eksamen).
Og vil jo ikke ha et lån heller..

Hva har jeg rett på her? Hva kan jeg gjøre i forhold til lånekassen?

Svar:

Lånekassen er en grei kreditor. Forklar situasjonen din for saksbehandler og be om betalingsutsettelse.
Lån i lånekassen er jo uansett rente- og avdragsfrie så lenge du er student (og noen måneder/år etter fullført studie), så du taper ingenting på å ha et lån hos dem så lenge du studerer.

Siden du har såpass god kontroll på økonomien og setter pengene inn på en lukket konto burde du tatt opp fullt studielån og satt hele beløpet inn på kontoen. Når du da er ferdig med å studere og de begynner å skal ha renter betaler du inn hele beløpet og nyter godt av rentene du har fått på pengene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Sette bilforsikring på deg selv eller foreldrene?

Når du skaffer deg din første bil, så er dette et viktig punkt du må tenke igjennom. Skal du sette forsikringen på bilen på deg selv eller spørre din far om du kan sette den på han? Det er både litt fordeler og ulemper med begge tingene, så du må tenke nøye igjennom hva du ønsker.

Men det er mange myter der ute forbundet med bilforsikring og unge mennesker.

At du får mindre bonus som 18åring er tull.. selv har jeg forsikring i jernbanepersonaletssparebank. Hørte først hos IF og Gjensidige, der de skulle ha 30-40 tusen i året for full kasko. Med andre ord et tilbud som er lite gunstig for oss ungdommer. Dette er summer som egentlig fort blir for dyre når man lever på et studielån.

I jernbanebanken betalte jeg 13.400kr for FULL kasko med opptil 20,000 verdi inni bilen (typ stereo osv). Etter 1 år fikk jeg 30% bonus og det sank til ca 9000 i året. Jeg begynte på skole igjen, så gikk jeg ned til ansvarsforsikring som nå ligger på 4000 i året med 30% bonus. Med andre ord en svært gunstig løsning for meg hva angår forsikring.

Det å forsikre bilen på foreldre kan jo være gunstig det. Men da blir jo forsikringen dyrere senere i livet når du skal ha det over på deg selv i tillegg til at du må starte med 0 bonus. Skal du opparbeide deg bonus hos forsikringsselskapet, så blir du nødt til å starte tidlig om du skal få noe ut av det på et tidlig tidspunkt i livet – sånn er det bare.

Poenget med å ha forsikringen på foreldrene dine er jo det at når du skal starte med forsikringene selv, så har du gjerne en fast inntekt. Jeg er selv student, type videregående, og 7k i året blir gjerne for mye å bruke på forsikringer.

Jeg velger derfor å vente til jeg har skaffa meg en jobb, og betale litt mer siden jeg da ikke har noen bonuser osv. Men prisen på forsikringene synker også med alderen, og når du er i en «risikogruppe» eller ikke, og at du kanskje ikke har en av de vanlige ungdomsbilene som kjører uansvarlig og fort..

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Konkrete sparetips som student

Vi samlet noen konkrete sparetips til deg som er student slik at du kan spare mer penger enn det du allerede gjør, og forhåpentligvis skaffe en litt mindre stressende hverdag. Studielånet er helt greit å leve på om man er litt økonomisk. Spontanflyturer til Aya Napa osv bør man kanskje se bortifra til fordel for pasta og husleie.

Lag deg lunch å ha med på skolen, det sparer du mye på. En pastasalat koster 30-45 her. Ved å koke pasta, kutte litt salat og slenge oppi et par biter fetaost lager jeg stort sett samme guffa og det koster vel maks 10-15 kr.

Ta også med deg pulverkaffe og kopp i sekken fremfor å kjøpe kaffe fra maskinene. Jeg har lagt igjen et lite nasjonalbudsjett i kaffemaskinen innen jeg fant ut at det var en dyr og dårlig måte å få mine edle dråper på.

Skaff deg en skrotsykkel du kan trille rundt på. Det er billigere enn buss/taxi og er tross alt sunt å skaffe seg litt frisk luft i blant. I tillegg er det helt gratis – noe som passer oss studenter helt ypperlig.

Innvandrerbutikker og mindre småbutikker pleier å ha mye billigere grønnsaker enn hva store butikker har. Eksempel herfra: Coop konsum-tomater kostet 41 kr kilo. I Jaffas-affär i nabobygget koster tomater 12 kr kiloet og er samme eskene de ligger i!

Finn deg venner som ikke nødvendigvis må drikke seg retard hver helg. Vi i min gjeng pleier heller å kjøre fredagsmiddag der vi kommer sammen hos noen, lager god mat, knekker ei flaske vin og bare sitter og skravler. Kanskje går en tur ut på pub og tar 1-2 øl men ikke noe mer enn det. Funker overraskende bra og er billig for god mat når alle spleiser.

Jobb ved siden av studier.. Det kommer helt an på hva du leser og hvor lett du har for forståelse av studiet ditt. Jeg velger å heller jobbe i ferier der jeg har «fri» fra skolen sånn at ikke jeg sliter meg ut resten av året. Mange studieveier er faktisk ganske tunge og krever mye arbeid fra studentens side og det er ikke alle som har tid eller ork til å jobbe ved siden av studier. For tiden har jeg 12 timer+ skoledager og da er det ikke mye overskudd til kundebehandling eller å sitte i kassa på rimi for min del..

Er forresten mye penger å spare på å velge x-tra og coop varer osv. «billigmerkene» har stort sett samme kvalitet som de dyrere, jeg har i hvertfall ikke merket noen forskjell på vaskemiddelet jeg bruker for eksempel.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Hvordan er overgangen fra jobb til student økonomisk?

Mange vil slite når det kommer til å begynne på studier etter å ha jobbet et par år, da man er vandt til at økonomien er god og levevilkårene deretter. Derfor er det et sjokk for mange når de innser at de kun skal leve på 6700 kr/mnd, noe som gir en del problemer. For min del gikk det for øvrig helt greit, og jeg forteller om min historie om hvordan overgangen fra jobb til student gikk rent privatøkonomisk.

Jeg synes jeg klarer meg ganske bra. Jeg er ganske så fornøyd med stedet jeg bor (det er bedre enn jeg hadde forventet meg av mitt første bosted utenom barndomshjemmet). Jeg bor sammen med kjæresten min og vi betaler 3500,- i måneden hver. Strøm kommer i tillegg, men internett og TV er inkludert.

Jeg begynte å studere i høst og hadde jobbet våren og sommeren. Jeg har lenge vært vant med å ha ganske greit med penger (jeg har jobbet i flere år) og dermed vært vant med å kjøpe det jeg ville ha (innenfor rimelighetens grenser) og har hatt egen bil siden jeg var 18. Noe jeg gruet meg veldig til da skulle begynne å studere var å ikke ha noe penger til overs og at jeg måtte selge bilen.

Rundt 7 måneder inne i opplevelsen må jeg si at jeg ikke kan klage. Jeg har flyttet til Trondheim og med mindre du bor i urimelig avstand til sentrum så er bil totalt unødvendig (hadde jeg fortsatt bodd i Oslo så hadde kanskje synet vært annerledes). Jeg har vel tatt kollektivt 3 ganger i løpet av tiden min her oppe.

Noe av grunnen til at overgangen har gått såpass bra er nok fordi jeg for det første har klart i en viss grad å moderere forbruket mitt. For det andre så hadde jeg en lønnsutbetaling som kom etter at jeg hadde flyttet. Dermed hadde jeg ekstra penger som jeg kunne spe på studielånet med hver måned. 6500,- er for lite (jeg leste bl. a i en studentavis at en forsker mente at 6500,- er det et menneske mellom 20-60 bør ha å leve for etter at boutgifter er betalt) for at jeg skal kunne ha det fint økonomisk.

De ekstra pengene mine gjorde at jeg klarte meg frem til jul (da nærmet de «ekstra» pengene seg null). Til jul fikk jeg penger av de fleste så da ble «fondet» pustet liv i. Det at jeg nettopp har hatt bursdag hjelper også på. Nå satser jeg på at jeg skal klare meg med dette frem til sommeren da jeg skal jobbe for å bygge meg opp en ny buffer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Åtte gode økonomiråd

Det er en del økonomiråd som bør følges for å få en så god privatøkonomi som overhodet mulig. En god privatøkonomi er basert på balansen mellom inntekter og kostnader, samt antall eiendeler av en viss verdi. Vi har funnet frem til åtte gode økonomiråd slik at du enkelt og greit kan balansere bedre mellom disse tre faktorene, og deretter spare en hel del penger på ting du ikke ville spart på tidligere.

Her er åtte gode økonomiråd du bør ta med deg i hverdagen.

1. Hvis vi snakker om forbruksvarer, så ikke kjøp på kreditt (avbetaling o.l.) med mindre du har en plan på hvordan du skal klare å betale tilbake det lånet. Mange vil nok si at kreditt ikke passer for alle mennesketyper, spesielt den mennesketypen som har et alt for avslappet forhold til egen privatøkonomi.

2. Utnytt først studielån og boliglån maksimalt før du går på andre lån. Billån o.l. er ikke lønnsomt hvis du kan finansiere bilkjøp med studielån eller boliglån. Dette går rett og slett på å få best mulig rente på de lånene du har.

3. Forbrukslån er noe du skal tenke deg om før du tar opp. Har du veldig lyst på noe materielt, så kan det helt klart være gunstig. Men du skal vite at du blir nødt til å betale en litt høyere rente enn ved andre lån.

4. Bruk av kredittkort som betalingskort er som regel helt greit.

F.eks. tilbyr 365direkte deg kredittkort som gir deg cashback på minst 1% på alt du kjøper. Men husk for all del å betale hele saldoen den 30. i hver måned. Gjør du ikke det kommer det et månedsgebyr og en del renter du gjerne vil være foruten. Så dette er litt risikosport hvis du ikke har god kontroll på å betale regninger i tide.

Det skal også sies at man kan ro seg inn igjen om man har vært litt sent ute med kredittbetalingene, men dette gjøres også til en viss pris. Det er flere banker som har egne

5. I stede for kredittkort er rene betalingskort som Diners Club og American Express bedre i betydning at det ikke kommer noe rente på beløpet. Der må du betale hele saldoen en gang i måned. Ingen renter og ingen bruksgebyrer ved vanlig bruk. Opp till 45 dager rentefri kreditt. Kan være svært gunstig for mange.

6. Husk at hvis du har mulighet for å spare BSU og har inntekter slik at du betaler skatt er det enormt lønnsomt. Faktisk så lønnsomt at det lønner seg å låne penger så du får brukt opp hele BSU-kvoten din…

7. Spar penger på hverdagslige ting som å ta med seg matpakke på jobben, kjøpe hybridbil i stedet for bilder med høyere utslipp og andre slike ting. Det er faktisk helt utrolig hvor mye du kan tjene på å vri bare litt på hverdagen din.

8. Kjøp i stedet for å leie. Dette gjelder generelt, men det er kanskje spesielt aktuelt med tanke på boligleie og boligkjøp. Effektivt sett er det å leie noe penger rett ut av vinduet, i og med at du egentlig ikke får noe igjen for det. Har du muligheten til å kjøpe bolig i stedet for å leie en hybel, så anbefales det. De pengene du da betaler i måneden er tilbake på lånet du har hos banken – og ikke direkte til en privat aktør i leiemarkedet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (2 votes cast)

Ti tips til bedre privatøkonomi

Trenger du tips til en bedre privatøkonomi? Vi kan hjelpe deg godt på vei – men du må huske på at det endelige ansvaret ligger hos deg selv. Ved å endre enkle vaner i hverdagen kan du spare mye penger.

Vi har samlet ti tips til en bedre privatøkonomi.

1. Har du lån, så bør du skaffe en oversikt over disse og snakke med banken om en nedbetalingsplan. Det å få alle lånene sine inn i et system vil gjøre de mye enklere å forholde seg til.

2. Mat og drikke er et punkt der de aller fleste har et forbedringspotensiale hva angår økonomi. Smør deg matpakke i stedet for å handle mat på jobb eller skole – her er det mye penger å spare.

3. Bli kvitt ting du ikke trenger. Har du behov for raske penger, så er annonseplasser som Finn.no og QXL.no gull verdt. Det er ikke noe vits i å ha masse ting liggende som ikke er i bruk.

4. Når du skal ta opp lån; ta å søk litt rundt etter hvilke lån som er de mest gunstige. Det er store forskjeller på både rente og nedbetalingstid på mange av lånene, så her er det viktig å velge det som er mest gunstig for deg.

5. Ikke benytt deg av kredittkortet mer enn nødvendig. Den smellen mange går på når det kommer til privatøkonomi er nettopp å benytte seg av «kunstige penger» i alt for stor grad slik at man ender opp med høye renter.

6. Ikke ta opp mer lån enn du strengt tatt trenger. Har du allerede studielån, billån og boliglån, så er det kanskje ikke så gunstig å ta opp to eller tre forbrukslån for å finansiere den nye flatskjermen din.

7. Sett opp et månedtlig budsjett. Noen ting er nødvendige å bruke penger på, andre er ikke så nødvendige. Om du har sett Luksusfellen på TV3, så har du sett at et budsjett er veien til en godt koordinert privatøkonomi. Har du en økonomi som tillater deg å bruke penger på ting man egentlig ikke trenger, så fører du opp dette i en post kalt «Annet» i budsjettet.

8. Betal tilbake de lånene med høyest rente først. De aller fleste voksne folk med peiling på sunn økonomi lar studielånet ligge lenge før de betaler alt tilbake. Dette er på grunn av at studielån har en såpass gunstig rente at man godt kan ha det lånet hos banken så lenge som mulig.

9. Sett av en del penger til sparing i måneden. Det er alltid greit å ha penger liggende på en sparekonto da det alltid kan skje uforutsette ting. Om din nye bærbare Mac går i gulvet, så kan det være greit å ha penger til å erstatte den.

10. Noen ting kan godt kjøpes brukt uten at man blir oppfattet som «sær». Blant disse tingene finnes bil, scooter/MC, datamaskiner og bøker/filmer. Noen auksjonssider på nettet gir deg et godt innblikk i hvor prisene ligger når det kommer til brukte ting. Dette er en god måte å bedre din privatøkonomi på.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Hvordan klare seg økonomisk som student

Mange studenter klager over den lave utbetalingen man får fra staten her i Norge. 6700 kr per måned ligger et normalt studielån på, og i de store byene som Bergen og Oslo får man neppe levelige bovilkår til under 4000 kr pr/mnd + strøm. Med andre ord har man rundt 2700 kroner å leve på som student i Norge – om man er heldig med hvor man bor.

Her skal jeg gi en pekepinn på hvordan man kan klare seg økonomisk som student i Norge. Selv er jeg økonomistudent på første året og har litt i underkant av et års erfaring med å klare meg på denne skrantne økonomien.

I tillegg til høye boligpriser over alt har vi på mitt studie materialkostnader som er svært høye, og som er umulige å planlegge. Om jeg må levere to skalamodeller på en uke er jeg nødt til å kjøpe inn materialer til dem, samme hva det koster, noe som igjen gjør at jeg må være forsiktig med hvordan jeg disponerer pengene mine.

Jeg jobber hver ferie, hver fridag, tar meg sjelden råd til unødvendige utskeilser som restaurantbesøk og sushi på ukedagene. I tillegg bor jeg ganske gunstig da familiesituasjonen min tillater meg dette. Og jo – jeg skatter 36%, og det gjør de fleste andre studenter også, fordi de fleste andre studenter MÅ jobbe mye for å få endene til å møtes. Slik er rett og slett hverdagen blitt.

Det er utrolig mange som IKKE er så heldige, som har et enda trangere budsjett enn gjennomsnittet (som er ille nok med dagens utbetaling til studenter). Problemet (som sagt) er at det i praksis umuliggjør seriøs, høyere utdanning da man må fokusere hele tiden på å skaffe seg penger i stedet for å sitte med nesen i boken på lesesalen.

Vil gjerne også nyansere mange utenforståendes syn på «ferie». Det er ikke slik at studenter flest har masse ferie. Selv har jeg ikke ferie. Vi har ikke høstferie, ikke vinterferie. Vi har riktig nok sommerferie og juleferie, men da går tiden med til jobbing. Jeg har ikke hatt en skikkelig ferie siden jeg begynte på studiet mitt, men skal innrømme at jeg nok ikke har det like ille som de som er realfagsstudenter eller jusstudenter.

Nå er det en gang slik at i dette landet så har man ordningen med studielån og -stipend. Hensikten er at alle skal ha muligheten til å studere og at foreldrenes inntekt ikke skal avgjøre hvorvidt du kan studere eller ikke. Det følger av dette at hverken foreldre eller fremtidige studenter legger seg opp noe særlig penger til studietiden slik man f.eks. gjør i USA.

Med dette i bakhodet burde det være opplagt at studenter burde få nok i studielån og -stipend til å ikke bare overleve, men også leve et verdig liv som fulltidsstudent uten å være tvunget til å jobbe for å kunne unne seg et nytt par sokker. En løsning fra staten ville naturligvis vært at man kunne lånt mer penger til en litt høyere rente enn det man egentlig får slik at de som betaler høy husleie og fokuserer på studiene har et bedret alternativ.

Men fra personlige erfaringer til gode tips – her er noen tips til deg som ønsker å ha en god økonomi mens du er student.

– Pass på hvilke butikker du kjøper maten din i. De store matvarehusene har en betydelig økning i pris i forhold til butikker som Rimi og Rema 1000. Bunnpris er også et godt alternativ for studenter.

– Ikke dra ut og drikk øl mer enn to ganger i uken. For det første er det dårlig for helsen, og for det andre blir det svært dyrt. Hold deg på matta i ukedagene og skei heller ut i helgen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.8/5 (8 votes cast)

Økonomistudenter og personlig økonomi

Dette innlegget er skrevet av en økonomistudent som har et lite innlegg om privatøkonomi hos seg selv og sine medstudenter. Det har faktisk blitt hevdet at økonomistudenter er flinkere til å ha orden på sin personlige økonomi enn det andre studenter har. Som kjent er det å være student synonymt med trang økonomi og lite materiell frihet.

Selv har jeg gått nærmere ett år på en av Norges beste handelshøyskoler der samtlige i min klasse har et høyt snitt fra videregående skole, noe som betyr at vi har med relativt oppegående mennesker å gjøre. Allikevel ser jeg enkelte punkter der folk er forskjellig på, blant annet privatøkonomi. Du har egentlig to typer økonomistudenter; de som tar inn over seg det som blir presentert i forelesningene, og de som ikke gjør det.

For det å være 20 år og økonomistudent kan by på så utrolig mange fristelser. Utelivet, ferier og sløsing er blant de største fellene studenter faller i når de snuser på sitt første år på skolebenken. Studielånet som gis ut kommer på 6700 norske kroner pr år 2011, noe som mange mener er alt for lite. Dessverre faller mange studenter for fristelsen ved å ta på seg forbrukslån og kredittkortgjeld i ung alder som følge av at de blir presset til å delta på diverse sosiale aktiviteter som koster penger.

Men nå er det ikke først og fremst økonomistudentene som sklir mest ut økonomisk. Universitetsstudentene har generelt en mindre økonomisk sans, og sliter mer med uttrykk som «rente», «tilbakebetalingstid» og «forbrukslån». Dette kan ofte skape problemer som følge av at de klikker seg rundt på alle de mest fristende tilbudene hva gjelder finans og lån som finnes på internett, noe som med tiden fort kan bli ganske dyrt.

Konklusjonen vil da bli, om det er mulig å få noen konklusjon ut av dette, at økonomistudenene jevnt over har et større forbruk, men samtidig større kunnskap rundt økonomiske uttrykk. Derfor kan man kanskje likestille hvem som klarer seg best privatøkonomisk i studietiden, men det som er sikkert er at de aller færreste studenter ser seg fornøyd med den summen studielånet ligger på.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Ulike typer lån

Her er en kort oversikt over hvilke begreper som brukes om de ulike typene lån. Det er fort gjort å blande ord og uttrykk når man skal få en oversikt over hvilke lån som de forskjellige bankene tilbyr. Vi gir deg her en kort oversikt over de forskjellige typene lån, og skriver kort om hver av dem.

Forbrukslån

Forbrukslån er et type lån som det kan søkes om fra personer både uten sikkerhet og noe bestemt å bruke pengene på. Ofte kan et forbrukslån være et godt alternativ til de som trenger penger til akkurat det de har lyst på. Denne type lån er også svært aktuelt til de som trenger kjappe penger da man som regel får pengene inn på konto kun et par dager etter at søknaden til banken har blitt godkjent. Søknadsprosessen for å få et forbrukslån skjer via et online skjema på internett og tar bare et par minutter å fylle ut.

Boliglån

Navnet sier kanskje seg selv, men denne type lån er forbeholdt folk som skal finansiere husstand. Et boliglån er som oftest det lånet folk flest bruker lengst tid på å betale tilbake i og med at vi her snakker om ganske mye penger som blir lånt. Det blir derfor som regel satt ganske strenge rammer på hvem som får låne hvor mye penger i de fleste bankene. Renten på boliglån pleier også å være ganske gunstig.

Kredittkort

Kredittkort kan også sees på som en kortsiktig finanseringsløsning, akkurat som forbrukslån. Ved å søke et kredittkort må man fylle ut et online søknadsskjema, noe som også her kun tar et par minutter. Etter en kort stund får du tilsendt ditt nye kredittkort i posten der du har disponibelt en viss sum. Om du klarer å betale tilbake denne summen rimelig kjapt, så unngår du også som regel gebyrer. De aller fleste banker som tilbyr kredittkort setter en grense på hvor mye penger du får lov til å låne, så dette er ikke noe lån som du kan feks finansiere din nye bil med.

Studielån

Studenter i Norge får statlig støtte under studietiden ved et såkalt studielån. Man får en viss sum utbetalt hver månede hele den perioden man studerer, og folk som er tilknyttet enkelte private skoler som BI og Sonans utdanning får skolepengene også omgjort til lån dersom studentene klarer å stå på eksamen. Det er nærmest 0 % rente på studielån, noe som gjør det til et av de desidert mest gunstige lånene man kan sitte igjen med når man blir gammel. Folk flest har ikke noe særskilt ønske om å betale ned studielånet med det første i og med at man ikke taper noe særlig penger på å ha det liggende.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (10 votes cast)

Derfor er det farlig å låne for mye

Det å låne penger er ofte veldig gunstig i enkelte situasjoner. Skal man finansiere større prosjekter som hus, bil eller leilighet blir man ofte nødt til å spørre banken om man kan ta opp lån som man tilbakebetaler senere. Men flere og flere går i fellen ved å ta opp for mange forskjellige lån, og ender opp med høye renter og vanskelige tilbakebetalingsvilkår.

Jo flere lån du har, jo større rente blir du nødt til å betale til banken. Noen lån er svært gunstige å ha (feks studielån), mens andre igjen tærer på økonomien for hver månede som går (feks forbrukslån). For å unngå å komme i en situasjon der man betaler høy rente, så er det en del tiltak som kan settes i gang.

Aller først anbefales det å ikke ha masse forbrukslån- og kredittkortgjeld i mange forskjellige banker. Grunnen til at man bør benytte de samme bankene om igjen og om igjen er at man ofte kan forhandle seg til en god løsning med banken om man har alle lånene sine samlet hos dem. Går ting litt ut av kontroll enkelte ganger, så er du som regel kun en kort telefonsamtale fra å redde deg inn igjen og samle alt lånet inn i en særegen tilbakebetalingsavtale  mellom deg og banken.

Punkt nummer to er ganske enkelt og selvforklarende i og med at det går på at man rett og slett ikke skal ta opp lån som man ikke har behov for. Greit nok at man kanskje har lyst på en ferietur en gang i blant, men den privatøkonomiske situasjonen bør til en hver tid styre forbruket ditt. Du kan jo klikke deg litt rundt på diverse forbrukslån og se hvorvidt det er noen som er gunstige til akkurat ditt behov – for det kan det jo selvfølgelig være. Men vær påpasselig med å bruke store summer uten helt å ha kontroll på hvordan du skal betale det tilbake igjen.

Som et siste og tredje punkt kan vi si at de som ofte låner mye penger uten helt å tenke over konsekvensene får et ganske usunt forhold til egen privatøkonomi. Om du bestandig går ut i fra at du har disponible penger som følge av de lånte pengene, så vil du slite med å innse realiteten på lang sikt. Vårt tips er altså; ikke lån så mye penger at du ikke husker at dette faktisk ikke er penger du bør gjøre hva du vil med.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (8 votes cast)

Gjeldsproblemer ?

Nedbetalingsplan

Prat med dem du skylder penger, før de ringer deg. Kom med forslag til løsninger: Ved store regninger, for eksempel håndverkerregninger, kan du ta kontakt kreditoren og be om en nedbetalingsplan. Få frem at det er din (midlertidige) evne til å betale som er svekket, ikke viljen.

Betalingsutsettelse
De aller fleste banker godtar at du utsetter avdragsdelen av lånet ditt noen måneder for å komme deg over kneika. Du behøver ikke å omgjøre låne til et avdragsfritt lån over flere år.

Også studielånet kan du søke om betalingsutsettelse på via lanekassen.no.

Kvitt deg med smålån
Har du mulighet til å ta opp et større lån på huset for å innfri smålån, gjør det. Rentemessig er dette det klart billigste.
Ulempen er at du betaler på lånene dine over flere år. Alternativet – å ikke greie å betjene gjelden – er atskillig verre.

Lengre nedbetaling
Dette vil gi deg romsligere med kroner hver måned, men som ved betalingsutsettelse vil renteutgiftene på lånet også øke med forlenget nedbetalingstid.

Les om gjeldsordningen.

Gjeldsproblemer

1. Sett opp budsjett for egen eller familiens økonomi. Det gir deg oversikt og forutsigbarhet over økonomien.

2. Gå gjennom forsikringene. Er du dobbeltforsikret? Kan forsikringsselskapet gi deg et bedre tilbud? Du kan spare på å flytte forsikringen til et annet selskap.

3. Sjekk bankvilkårene. Prøv Dine Pengers bankkalkulatorer og se om du kan spare på å bytte.

4. Sjekk strømregningene. Konkurransetilsynet har kraftprisoversikt. Har du billigste strømleverandør og riktig strømprodukt? Bruk Dine Pengers strømkalkulator og regn ut dine kostnader.

5. Lag mat hjemme og forsøk å holde deg unna restaurant- og kafébesøk.

6. Reduser bilkjøringen – ved for eksempel å avtale felles henting og bringing av barna med andre foreldre.

7. Rydd på loft og i kjeller. Selg gamle ting du ikke bruker lenger på nettauksjon. Det kan gi en slant ekstra.

8. Skriv handleliste før du går i butikken – og la barna bli igjen hjemme.

9. Unngå shoppingsentre og andre steder hvor du blir fristet til å bruke penger.

10. Hold på jobben og kona. Dette er de to tingene som er viktigst for økonomien i alle parforhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)